onsdag 10. juni 2009

Astrid Lindgrens verden - fantastisk!

Så har vi vært på en fantastisk reise i Astrid Lindgrens verden i Vimmerby i Sverige. For en flott opplevelse! Det var vandring i eventyr og teater hele dagen, og våre små jenter kunne ikke få nok. Vi gikk gjennom alle Lindgrens miljøer, fra Katthult til Junibakken, Kirsebærdalen og Mattisborgen, Bråkmakergata og Saltkråkan..., ja, det slo oss hvor bredt Lindgrens skildringer strekker seg. Og i hver fortelling, alltid noe som treffer innerst inne.



Det var flott i Villa Villekulla. Ungene frydet seg da de kunne leke i huset hennes, prøve å løfte hesten, ligge i senga hennes med skoene på osv.

Men det som slo alt, var Pippi herself. Hun tok publikum med storm og var fantastisk med sine løse lemmer og gode humør. Likevel kom sårheten fram da hun i en av scenene fikk møte faren sin. Han var ikke død, hun rev og slet i kinn og hals for å forsikre seg om at det ikke var en drøm at han var tilbake. Ja, vi kjenner vel historiene. Jeg ble helt rørt, jeg.





Historiene ble formidlet på en særdeles fin måte. Små fortellinger presentert levende, så ble alle barna invitert inn i miljøet for å få treffe skuespillerne, bli tatt bilde av etc. En kan vel bare tenke seg at det var stas...

Ronja Røverdatter med familie og venner engasjerte sterkt i Mattisborgen. Med trommer, røverdans og invitasjon inn etterpå gjorde også dette besøket inntrykk.



Og så er jo kulissene i denne verdenen fantastiske. Det er laget hus og byer, borger og daler i mellomstørrelser som passer fortreffelig til barna.

Vel, et lite unntak er vel huset der Per Pussling holder sted, naturlig nok.



Der står ingenting i forhold til verken barn eller voksen, men en kan jo lett få et inntrykk av hvordan de små har det i sin hverdag...



Og så var det Katthult da, og Emil, Ida, Lina, Alfred og foreldrene. De velkjente historiene ble dramatisert nært publikum, og de små var fengslet.

Her er det Linas tann som verker og som forsøkes trukket ut på ymse vis.



Og musikk til enhver fortelling...



Det som trakk våre jenter mest var Junibakkens Madicken og Lisabeth. De fikk treffe sine store helter, sitte på fanget, få klem, en prat og servert flere av historiene i dramatisert versjon.



Her er det Abbes mor som har solgt seg til doktoren for å få penger til det store lånet. Ikke solgt seg i livet, naturligvis, men etter livet. Det skal skjæres i kroppen hennes etter hennes død. For det har hun fått 250 kroner. Alle er såre fornøyd, alle unntatt Madicken. Hun synes ikke noe om dette. Så vinner hun 300 kroner i et lotteri og velger å kjøpe tilbake kroppen til Abbes mor. Denne kan derfor slippe å grue seg for en lite verdig begravelse, og alle applauderer Madicken for hennes omtenksomhet og empati.

Ja, jeg kunne fortalt masse fra denne eventyrlige verdenen vi besøkte. Parken er kåret til Nordens beste, og vi kan bare konstatere at vi støtter den kåringen.

I Astrid Lindgrens verden finner en kultur, litteratur, god tid, blikk for hvert enkelt barn, og noen fantastiske vafler med syltetøy og krem! Ikke så mye salg av krims krams som i de fleste andre parker, men mer ordentlige ting. Det kan vi like.

Våre drømmejenter leker nå Madicken (for etter å ha vært her, er det ikke godt nok med det norske Marikken!) til store høyder.
Mamma Mia har fått pause.

7 kommentarer:

Anita fra hjerterommet sa...

For noen fantastiske bilder du har tatt, og så flott du forteller. Fikk lyst til å reise dit selv jeg både med og uten unger. Astrid L er jo bare en fantastisk forfatter og jeg føler jo at hennes bøker og filmer er en stor del av min barndom.. hvem så ikke "vi på saltkråkan" hver sommer og hvem drømte vel ikke om å ha like langt og flott hår som Madicken :)

RandiF sa...

Heter han ikke Alfred, drengen i Katthult, da? Ja det er fantastiske og deilige historier hun skapte, Astrid Lindgren. Husker godt hvordan Pippi fenget da jeg selv var barn. Og det er jammen lenge siden....;-)

Sine sa...

Randi - du har herlt rett. Jeg retter opp. Takk.

Anonym sa...

Dette stedet har jeg faktisk aldri hørt om, men det er jjo en stund siden jeg hadde unger i rette alderen. Ser flott ut! Og stor skam at Astrid Lindgren aldri fikk Nobelprisen. Det sitter for mange gamle gubber i den komiteen.

Sine sa...

Anita, så enig så enig. Noe av grunnen til at jentene her er så Mdickenfrelste, kan nok skyldes mammaens begeistring også, he he. Så hyggelig at du liker det jeg skriver. Takk for det.

Hilde, enig! En skam!

Anette {foreldremanualen} sa...

Nydelige bilder! :-D
Vi var der for ett år siden, og jeg istemmer i at det er en veldig fin park! :-)

in my garden sa...

Har hørt mye den verden,men aldrig kommet oss dit.Det er ganske så langt fra her vi bor også.Men skjønner helt klart at det hvar en opplevelse,man ikke glemmer lett.Gøy når både barn og voksne koser seg sammen og har en fin dag!