Men en ferietur starter naturligvis med en is!
For hos oss kan (nesten) ingenting begeistre mer enn et innfridd løfte om en is.
Så bærer det i vei, oppover. Oppover mot SLOTTET. Der bor nemlig Kongen og Dronningen vår. Og for tiden tror vi (mamma) også at Mette Marit og Haakon bor der pga. dreneringsarbeidene på Skaugum. Tenk om..., tenk om..., ja bare tenk om vi hadde sett dem. Små forventningsfulle jenter kan knapt vente.
Det er mye liv i denne gaten. Det myldrer av mennesker, det er mye lyd og folk prater annerledes. De prater slik man prater på barne-tv. Og se over gata, se det vannet der, å det vil jeg så gjerne se på, det ligner gull. Jada, vi skal se på det på vei nedover.
Og plutselig er det mange ballonger i lufta, bokstavelig talt. Ballongglobuser. Hvorfor er det det, mamma? Opprop, appeller om ytringsfrihet. Hva i all verden er det da? En dame kommer bort til seksåringen og sier forsiktig at det handler om at vi kan si det vi vil. Men det gjør vi da... Men ikke alle kan det nei, ok.
Ballongene er tøffe. Slike vil vi også ha. Globuser.
Det er mange inntrykk på vei opp til Kongen og Dronningen! Forklaringene blir mange.
Og så er vi der. Vi er på Slottet. Der er det rosa sand utenfor. Tenk mamma, rosa sand. Og så er det så høyt. Hvorfor er det så mange vinduer i slottet?
Der har de stått, konger og dronninger.
Og så blir det vaktskifte. Så kjekt at det skjer noe. Hvorfor gjør de alt likt? Og hvorfor tramper de i bakken og roper rare ord? Hvorfor ser de så sinte ut? Må de stå ute hele tiden? Blir de ikke kalde? Hvor sover de da?
Så går vi rundt slottet fordi mamma sier at det kan være greit å ha gjort det så slipper man å lure på hvordan det ser ut bak. Men først skal mamma ta bilde av Camilla Collett. Hun skrev visst bok for kjempelenge siden når damer ikke pleide å skrive bøker. Ja ja.
Det var ikke så fint bak slottet. Litt kjedelig, liksom.
Men så tror mamma at Mette Marit og Haakon faktisk bor der nå, for hun ser trampolinen til Ingrid Alexandra og Sverre Magnus. Hun tror iallefall det. Og så lurer hun litt...
Jepp! Det var det! De hopper også på trampoline selv om de er prinsesse og prins. Så rart. Akkurat som oss.
Åh, SE GULLET, mamma og pappa! Det er GULL! Wow.
Det var et kjempefint slott de bor i. Tenk om vi også hadde hatt et slikt. Det hadde vært gøy.
Har hun vært dronning? Dronning Maud? Farmor til Kongen? Hvordan bli man konge og dronning?
Der er den jo, fontenen. Så nydelig den er. Og lampene ligner jo...
Og så skal mamma ta bilde av Ludvig som også skrev bøker for mange hundre år siden. Teater, javel. Og hvorfor kan ikke vi være med på bildet? For hun skal vise det på skolen, ja. Men hun ser sikkert ikke at jeg gjemmer meg bak den lille dama, hi hi.
Bjørnstjerne, hm, rart navn. Javel, også han skrev bøker. Bilde av han også?
Ibsen? Hvorfor kjenner alle han?
Og slik vandrer vi nedover. Nedover Karl Johan. Det er så mye å se. Men en liten forventning i magen har ulmet hele formiddagen. Vi er nemlig i Oslo for å se MAMMA MIA. De små jentene har hatt Mamma Mia-feber i et år nå. De leker Donna og Sofie, Sky og pappaene flere ganger hver uke.
Skal vi leke Mamma Mia? kan den ene spørre.
Ja, da vil jeg være Donna, Sofie og Sky, svarer den andre.
Javel, sier den første, da er jeg resten.
Og så synger de, den ene mer dramatisk enn den andre.
Men nå er det endelig tid for årets høydepunkt:
Hun må ta litt på bildene før vi skal inn. Er ikke tilsnakkelig for øyeblikket. Bare konsentrert.
Og etterpå forandres klumpen i magen til gledesbobler av sang, rytme og rus. For forestillingen innfrir på alle måter. De er i ekstase da vi kommer ut igjen. Mamma også, for den saks skyld. Alle er tatt av forestillingen.
Og så ramses forskjellene opp, filmen kontra musikalen. Og konklusjonen blir at musikalen er kjekkest. Jo, fordi de var virkelige. De kom så nær. Det var jo på ordentlig.
Og så bare må mamma se operabygget. Litt trøtte nå, men men.
Og så er det også så kjekt...
For her får man gå på taket og løpe og leke og så er vi så høyt oppe og så er alt så hvitt og så kan vi rope og løpe og klatre og hoppe og så...
...roper visst mamma og pappa der nede noe. Vi får visst ikke lov, nei.
Og sannelig er sluken av granitt.
Ja, Oslo er byen med konger, dronninger, fontener, Donna og Sofie, og opera i granitt.
Hvorfor har vi ikke vært her før?
6 kommentarer:
Å for en fantastisk "rapport" fra tur til hovedstaden. Det føltes nesten som om jeg var med dere:-)
Da sønnen var liten var det to ting som var et must når vi var i Oslo: Slottet og Sinntaggen.....
Kjempefin beskrivelse av en flott tur ja :) Fikk meg til å tenke på- og savne- den tiden jentene mine var så små at de spurte og grov om alt mulig på den måten :). Nå blir det vel barnebarna neste, får håpe jeg kan få ta dem med på tur til spennende steder når de blir bittelitt større.
Ikke sant det er kjekt?
Fulgte akkurat samme rute med mine egne jenter for en tid tilbake.
Det var stort sett de samme kommentarene som kom, bortsett fra at de ikke syns det var noe særlig pent på slottsplassen. De ville hatt litt mer blomster, tror jeg :-)
Ellea, vi skulle naturligvis også ha vært i Vigelandsparken, men tiden strakk ikke til denne gang. Jeg har også assosiasjoner fra Sinnataggen da jeg var liten, så den må nok vies et besøk ved senere anledninger.
Hilde, innimellom hadde det vært godt bare å kunne sittet ved en fortauskafe, drukket kaffe og slappet av. Men enhver tid har sin sjarm.
Nefertiti, enig i at slottsplassen er blomsterløs. Hvorfor det, egentlig? Det hadde jo frisket opp.
for en fin turskildring! Oslo i litt annet perspektiv er alltid kjekt for meg som jo bor her :)
Slottsplassen er egentlig en liten dekorkatastrofe, det er nok ikke så rent lite av kulturhistoriske grunner tror jeg, slik skal det være for slik var det når det ble bygd. Skulle gjerne hatt noe annet enn grus på den plassen, og gjerne en finere innramming mot parken også. Men parken bak er ganske fin egentig, åpen og kjekk.
Jeg vokste opp rett utenfor byen, men vi var skjelden i oslo. Noe av det jeg virkelig husker er besøk i vigerlandsparken hvor vi fikk mate duene, supereksotisk!
Fantastiske bilder og så gøy å få se Oslo gjennom dine barns øyne! (håper bare dere gikk raskt gjennom den nedre delen av Karl Johan... grøss...)
Legg inn en kommentar