Det var nemlig ikke en familie som etter lang kjøretur gikk inn med all bagasjen og forble der siden det var kveld. Nei, det var fire små jentebein som løp rett ut i hagen (og fire diltende voksenbein), fulle av begeistring over alt som hadde vokst, over å løpe barføtt på plenen, ville og yre da de oppdaget enorm vekst i urte-grønnsakhagen vår (bildet tatt dagen etterpå i mer lys),
ekstatiske da de fikk ta opp hver sin gulrot og spise den (takk, Randine for pushet du ubevisst ga meg om å så gulerøtter), kriblende da hendene deres ble fulle av persille som de trykket mot munnen. Jeg måtte rett og slett sette fra meg bagen og bare nyte øyeblikket. For det var ubeskrivelig. Tenk at de har blitt så glade i hagen vår... Jeg blir overlykkelig.
Husbonden var også på hagevandring, kikket på alt som hadde vokst. Litt mer moderat i bevegelser og rørsler, men ivrig innvending. Jeg bare vet at han var det. Det er ikke alltid han gir eksplisitt utrykk for hagebegeistringen sin, men jeg ser at han er "tatt av hagen". Han vifter eller kvitrer nemlig med fingrene sine når han er glad og ivrig.
Jeg var vel den som var minst ivrig denne kvelden, noe trøtt etter lang kjøring. Men jeg fulgte familien min ut, selvfølgelig. Vi må ha vært litt av et syn. Alle sammen ut i skumringen med bager og sekker stående i bilen med åpne dører og bagasjerom. Himmel...
Dagen etter ble imidlertid mine sanser skjerpet ettersom jeg oppdaget at
Yuccaen min hadde knopp!!!!!!!!!!
Jeg har hatt den i fire år, tror jeg. Og den har ikke fått noen spesiell oppmerksomhet ettersom bladverket ikke er spesielt spennende. Men den skal visstnok være fantastisk når den blomstrer. Og det skal vi få se denne sommeren. Jeg kjenner allerede kribling.
Men så skal den jo dø etter blomstringa da... sukk. Det blir vemodig. En kan visstnok ofte finne små planter under bladverket slik at en ikke mister planten, men jeg har nå lukt og rasket vekk det meste uten tanke for dette, så jeg har ikke den store troen.
Det skal helt sikkert komme bilder av blomsten når den har strukket seg mer opp og åpnet de lyse blomstene. Dette tror jeg må bli høydepunktet i hagen denne sesongen.
Ellers blomstrer nå de hvite alliumene 'Mount Everest'. De er også vakre.
Det knytter seg alltid spenning til det å komme hjem fra ferie når det gjelder hagen. Det skjer så mye over kort tid, og alt er så tydelig. Jeg hadde fått plenklipphjelp og vannehjelp, så alt var fint og frodig. Takk til venninna mi sine to barn! Godt jobba!
Ferien vår har vært fantastisk. Det har vært en ferie med gode kulturelle opplevelser, litt enklere underholdning i Liseberg i Gøteborg med pariserhjul og karuseller (våre barn er ikke av den mest fartfulle sorten), shopping (kjekt med salg i Sverige der valutakursen gjør varene enda billigere!) og god mat. Nå er det litt hjemmetid, og så får vi se senere i sommer hva vi finner på.
Godt å være hjemme igjen, men det betyr også luking....
Det er nemlig ikke alt som tar ferie!
4 kommentarer:
Velkommen hjem. Kjekt å se det vokser og gror rundt seg og ikke minst at de andre i familien gleder seg over hagen også. Blir spennende å følge utviklingen videre i hagen din :)
Oyoy oy, så fine alliumene var ja! Nå gleder jeg meg virkelig til mine. Jeg har lilla og hvite blandet, angrer litt på det nå som jeg ser hvite alene. Det var vakkert.
Høres ut som dere har hatt en fin ferie. Spennende å komme hjem igjen til hagen, kjekt at ungene også synes det.
Ser frem til nye bilder av Yucca-blomsten.
Anita - takk for det!
Miamaria - Ja, er de ikke fine. Bare gled deg. Det blir nok kjempefint med lilla og hvite også.
Randine - Det kjekker med å reise er å komme hjem igjen. Og yuccavelkomsten var jo litt stor da. Jeg gleder meg også til blomsten dukker opp. Bilder kommer.
Legg inn en kommentar