Ballonger og stas

Nå har vi tilbakelagt et lite maraton i bursdagsselskaper her. Det er gate/klassevennerselskapet, familieselskapet og foreldresvennerselskapet jeg snakker om. Alt til sin tid og (forhåpentligvis) tilpasset sitt publikum eller sin sjanger.



Sist ute var gate/klassevenneselskapet. Det er et hektisk selskap med intensitet og fart, men kjekt som bare det. Det er så gøy å kunne bli kjent med de barna våre barn omgås. Og slike hektiske barneselskaper har naturligvis den viktige ingrediensen ballonger. Det skal være ballonger her og der, og i år hadde de også et metallisk preg. Man kunne speile seg i dem.



Slike ballongfester etterlater alltid mange ballonger i heimen. Det er naturligvis stas, både å kunne sparke med dem, spille volley med dem og å sprekke dem! Det siste er det vel bare moderat interesse for her i heimen (heldigvis).



Det som var nytt av året var at jentene denne gang ble introdusert for den fascinerende egenskapen statisk elektrisitet har. Den kan trylle! Ballonger kan festes her og der. Og i den tiden denne leken pågikk her i heimen, var det ballonger på hodet til jenter som beveget seg sakte rundt om i huset, det var ballonger på vegger, i tak, sofa og bord. Ja, ballongene var alle steder utenom på gulvet. Og de hang av seg selv. Det å gni ballongen mot jenters lange hår i tørr luft er rene magien.



Til og med minstejenta måtte være med på leken. Hun skal ikke være dårligere enn de andre.

(Uff da, har dere sett hvor vissen planten i bakgrunnen er. Jeg er blind for slikt jeg, men bildet forteller meg om sviket. Nu skal der vannes.)