Av og til leser husbonden og jeg noveller for hverandre. Det blir riktignok sjeldnere enn før, men her en kveld leste jeg "Av en født forbryters dagbok" av Johan Borgen for ham. Den er en gammel traver i skolen (og det er sikkert veldig mange som har lest den), men det er en god novelle synes jeg. Den er morsom og opplysende og handler om kommunikasjon. Novellen tar for seg en liten gutts blikk på livet og hvordan han oppfatter det de voksne snakker om. Hans manglende begrepsapparat gjør at han ikke får med seg det de voksne tror. Derfor blir han sett på som frekk og "umulig". Derav tittelen født forbryter.
Novellen er herlig, humoristisk og tankevekkende.
Anbefales hvis det er en liten halv time som søker innhold.
torsdag 8. januar 2009
onsdag 7. januar 2009
Barnedrømmer
Femåringen er blitt seksåring nå, og dermed et hakk nærmere voksen. Det er det store målet hennes - å få bli voksen. Når jeg sier at det er kjekkest å være barn, så forstår hun ikke riktig det. Om det ikke er kjekt å være voksen? Joda, helt fint, men det er deilig å være barn, sier jeg. Men at det ikke er alle barn som har det godt i livet sitt, og at for dem er det ikke deilig. Hun bare ser på meg når jeg sier det. Resten får komme etterhvert, tenker jeg.
Seksårsdagen inviterte en ABBA singstar inn i heimen. I utgangspunktet er både jeg og husbonden litt imot spill og altoppslukende ting, men vi svelger unna etterhvert. Denne singstaren er blitt et hjertebarn. De siste ettermiddagene har vi hatt konsert her. Da står to jenter (en seksåring og en treåring) og synger til ABBA. Mamma Mia og Dancing Queen er favoritter. De står foran tv-en med mikrofonen i hånda, helt i en annen verden. Og plutselig ser jeg dem svinge på hoftene, løfte armene etc. Og da drømmer jeg.
Jeg drømmer meg tilbake til min barndom, til hårbørsten og kassettspilleren med radiopptak av melodier. Speilet i gangen er publikum, hårbørsten mikrofon og jeg stjerna. Jeg kan stå slik i timesvis og synge. Drømme om hvor stor jeg skal bli, en verdensberømthet. Og jeg tror på det også. Hvis bare...
For hvem kan stjele drømmene? Mine barndomsdrømmer har trygg lagerplass i meg. Og mine jenter har nå begynt å lagre sine. For en verden de skal inn i, disse små. Jeg gleruder eller gruleder meg (som Karsten og Petra sier) til det som kommer. Jeg gleder meg til å få stå ved siden av jentene mine, se dem utvikle seg, modne seg, til å prate med dem i stadig bredere perspektiv. Til å lære av dem, til å bli irettesatt av dem. Og så gruer jeg meg til de kampene de skal måtte ta, til tøffe jentekonflikter de skal måtte forholde seg til, til presset de må oppleve på alle måter. Jeg ville gjerne ha måket grunnen i årevis for dem... Men slik er det ikke.
Så da får vi ta dag for dag. Bekymringene kommer, men skal ikke få plass før de er reelle. Jeg skal iallefall prøve å holde dem unna. (Det å konstruere bekymringer ligger vel i kvinnens natur.)
Så derfor nyter jeg å se jentene synge nå. De er så BARN! Så uskyldige, så ærlige, så åpne for alt. Akk ja.
Seksårsdagen inviterte en ABBA singstar inn i heimen. I utgangspunktet er både jeg og husbonden litt imot spill og altoppslukende ting, men vi svelger unna etterhvert. Denne singstaren er blitt et hjertebarn. De siste ettermiddagene har vi hatt konsert her. Da står to jenter (en seksåring og en treåring) og synger til ABBA. Mamma Mia og Dancing Queen er favoritter. De står foran tv-en med mikrofonen i hånda, helt i en annen verden. Og plutselig ser jeg dem svinge på hoftene, løfte armene etc. Og da drømmer jeg.
Jeg drømmer meg tilbake til min barndom, til hårbørsten og kassettspilleren med radiopptak av melodier. Speilet i gangen er publikum, hårbørsten mikrofon og jeg stjerna. Jeg kan stå slik i timesvis og synge. Drømme om hvor stor jeg skal bli, en verdensberømthet. Og jeg tror på det også. Hvis bare...
For hvem kan stjele drømmene? Mine barndomsdrømmer har trygg lagerplass i meg. Og mine jenter har nå begynt å lagre sine. For en verden de skal inn i, disse små. Jeg gleruder eller gruleder meg (som Karsten og Petra sier) til det som kommer. Jeg gleder meg til å få stå ved siden av jentene mine, se dem utvikle seg, modne seg, til å prate med dem i stadig bredere perspektiv. Til å lære av dem, til å bli irettesatt av dem. Og så gruer jeg meg til de kampene de skal måtte ta, til tøffe jentekonflikter de skal måtte forholde seg til, til presset de må oppleve på alle måter. Jeg ville gjerne ha måket grunnen i årevis for dem... Men slik er det ikke.
Så da får vi ta dag for dag. Bekymringene kommer, men skal ikke få plass før de er reelle. Jeg skal iallefall prøve å holde dem unna. (Det å konstruere bekymringer ligger vel i kvinnens natur.)
Så derfor nyter jeg å se jentene synge nå. De er så BARN! Så uskyldige, så ærlige, så åpne for alt. Akk ja.
fredag 2. januar 2009
Fornemmelse for vår
Det har blitt lite blogging i det siste, men jeg vil ønske dere alle et riktig godt nytt år med mange gode hagestunder. Jeg gleder meg til å følge mange hageblogger og hager.
Av en eller annen forunderlig grunn skjer det noe med meg 1. januar - i mitt sinn begynner våren å gjøre sin ankomst. Jeg har riktignok sagt til meg selv flere år på rad at det er selvbedrag, men likefullt får jeg fornemmelse av vår når jula er over og julepynten pakket vekk. I dag datt for eksempel en frøkatalog i postkassen, sola skinte fantastisk - ja det lignet en aprildag og jeg kikket lenge opp mot himmelen for å riktig ta lyset til meg, nye, lette og fargerike primulaer preger blomsterforretningene og vi begynner hverdagene igjen. Jeg får lyst til å åpne terrassedøra og slippe våren inn. Men ute er det bitende kaldt, og mørket faller tidlig på. Det hele er nesten som en drøm, som en pike med svovelstikker.
For når det har gått noen dager eller uker, innser jeg at jeg skal lengte mot vår ganske lenge ennå. Jeg liker ikke januar og februar, så enkelt er det. Kanskje vårfornemmelsene mine er mitt forsvarsverk mot de mørke, tunge og våte månedene her. Jeg tror det.
Derfor skal jeg klamre meg til dem, takke for at de bedrar meg en stund. Det er helt sikkert godt ment.
Av en eller annen forunderlig grunn skjer det noe med meg 1. januar - i mitt sinn begynner våren å gjøre sin ankomst. Jeg har riktignok sagt til meg selv flere år på rad at det er selvbedrag, men likefullt får jeg fornemmelse av vår når jula er over og julepynten pakket vekk. I dag datt for eksempel en frøkatalog i postkassen, sola skinte fantastisk - ja det lignet en aprildag og jeg kikket lenge opp mot himmelen for å riktig ta lyset til meg, nye, lette og fargerike primulaer preger blomsterforretningene og vi begynner hverdagene igjen. Jeg får lyst til å åpne terrassedøra og slippe våren inn. Men ute er det bitende kaldt, og mørket faller tidlig på. Det hele er nesten som en drøm, som en pike med svovelstikker.
For når det har gått noen dager eller uker, innser jeg at jeg skal lengte mot vår ganske lenge ennå. Jeg liker ikke januar og februar, så enkelt er det. Kanskje vårfornemmelsene mine er mitt forsvarsverk mot de mørke, tunge og våte månedene her. Jeg tror det.
Derfor skal jeg klamre meg til dem, takke for at de bedrar meg en stund. Det er helt sikkert godt ment.
søndag 28. desember 2008
Ryfylkenytelse
Akk som dagene går. Julen har vært fin, kaker ble bakt og alle vel fornøyde.
Og så ble det en vakker stund 1. juledag da vi var på besøk i Ryfylke. Heldige er de som har vestvendte vinduer i stua...
...og enda heldigere er de som har vestvendte vinduer i stua med dette skuet:


...og denne hengebjørka som kiler en på nesen når en kommer på besøk og passerer under den...


Mesterverk!
Og så ble det en vakker stund 1. juledag da vi var på besøk i Ryfylke. Heldige er de som har vestvendte vinduer i stua...
...og enda heldigere er de som har vestvendte vinduer i stua med dette skuet:
...og denne hengebjørka som kiler en på nesen når en kommer på besøk og passerer under den...
Mesterverk!
søndag 14. desember 2008
Julesnop og tradisjoner
I min jakt på nye, spennende snopeoppskrifter, har jeg foruten de som er lagt inn under kommentarene i forrige innlegg - tusen takk for dem, de skal prøves! - kommet over noen inspirasjoner i månedens Bolig Pluss.


Tenkte jeg skulle legge inn bilder av fristelsene.
Her er sjokolade med pistasjenøtter på:

Selv skal jeg ta prinsessene med på noen av mine minner til uka. Kanskje dere får en titt... ;-)
Tenkte jeg skulle legge inn bilder av fristelsene.
Her er sjokolade med pistasjenøtter på:
Og så noen "tranebærdrømmer":
Mokkakuler:
Marsipan med granateple:
Peppernøtter med sjokolade (jeg skal prøve Solfrids med hasselnøtter istedenfor)
Og til sist ren marsipan i gøyale figurer:

Jeg har ligget sjuk store deler av uka, og har derfor ikke fått gjort framskritt på bakefronten. Men husbonden er seg sitt ansvar bevisst - han har tatt med jentene på det han har så koselige minner fra da han var liten, nemlig forme marsipanfigurer og -snop.
Jeg har ligget sjuk store deler av uka, og har derfor ikke fått gjort framskritt på bakefronten. Men husbonden er seg sitt ansvar bevisst - han har tatt med jentene på det han har så koselige minner fra da han var liten, nemlig forme marsipanfigurer og -snop.
Så mens jeg har holdt sengen med beskjed om at "dette KAN jeg", så har han og jentene slått BoligPluss' sine profesjonelle konfekt og gøyale snømannfigur ned i støvlene med dette:

Se hvor kjærlig utformet denne karen er. Med sjokoladetrukne ski og hatt med kokossnø på. Lettere rødsprengt i fjeset etter en strabasiøs ferd i fjellene.
Se hvor kjærlig utformet denne karen er. Med sjokoladetrukne ski og hatt med kokossnø på. Lettere rødsprengt i fjeset etter en strabasiøs ferd i fjellene.
Jeg ble helt rørt da jeg oppdaget ham stå kjølig og innpakket i plast i dag. Kan bare forestille meg mange varme barndomsminner i den.
Heretter skal marsipanforming (for vi kjøper marsipanen...) være en del av tradisjonen i heimen. Og husbonden er utnevnt til prosjektleder.
Selv skal jeg ta prinsessene med på noen av mine minner til uka. Kanskje dere får en titt... ;-)
mandag 8. desember 2008
Julekake(snope)oppskrifter?
Jeg har lyst å lage noen andre julekaker enn de vanlige jeg pleier å lage, og ønsker oppskrifter.
Foreløpig plan:
Pepperkaker (Ikeadeig hvis jeg får fatt i)
Risboller (Mors oppskrift med havrenøtter istedenfor risnøtter, myyye bedre)
Havrekjeks
Kakemenn
Farmors peppermynter trukket i sjokolade med kokos
Jeg kunne godt tenke meg noen litt mer sjeldne og veldig gode... gjerne litt snopaktige. (Er lei av kaker som blir liggende for ingen spiser dem)
Noen som har en oppskrift å dele (gjerne med en begrunnelse for hvorfor akkurat den)?
Inne på Sweet Paul sin blogg har jeg funnet noen som skal være enkle å lage i hvit sjokolade...
De ser jo himmelske ut, nydelig bilde.
Noen som har tips og oppskrifter?
Jeg kan jo søke etter oppskrifter (og gjør det også), men de personlig anbefalte er på en måte annerledes og mer spesielle da...
Foreløpig plan:
Pepperkaker (Ikeadeig hvis jeg får fatt i)
Risboller (Mors oppskrift med havrenøtter istedenfor risnøtter, myyye bedre)
Havrekjeks
Kakemenn
Farmors peppermynter trukket i sjokolade med kokos
Jeg kunne godt tenke meg noen litt mer sjeldne og veldig gode... gjerne litt snopaktige. (Er lei av kaker som blir liggende for ingen spiser dem)
Noen som har en oppskrift å dele (gjerne med en begrunnelse for hvorfor akkurat den)?
Inne på Sweet Paul sin blogg har jeg funnet noen som skal være enkle å lage i hvit sjokolade...
De ser jo himmelske ut, nydelig bilde.
Noen som har tips og oppskrifter?
Jeg kan jo søke etter oppskrifter (og gjør det også), men de personlig anbefalte er på en måte annerledes og mer spesielle da...
søndag 7. desember 2008
Utmerkelse
Jeg takker Solfrid så masse for denne utmerkelsen. Tusen takk!

"Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET- nærhet i rom,tid og forhold! Disse bloggerne er usedvanlig sjarmerende og søte, og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse.Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til åtte bloggere, som igjen må velge seg åtte nye. Inkluder denne teksten på utmerkelsen deres."
Når jeg skal sende den videre til åtte nye bloggere, har jeg valgt de følgende fordi jeg opplever bloggene deres for nære, lune og givende på flere og ulike måter.
Ellea
Randine
HildeG
TurboLotte
Anita
Lene
Den gode feen
Emmeline
"Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET- nærhet i rom,tid og forhold! Disse bloggerne er usedvanlig sjarmerende og søte, og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse.Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til åtte bloggere, som igjen må velge seg åtte nye. Inkluder denne teksten på utmerkelsen deres."
Når jeg skal sende den videre til åtte nye bloggere, har jeg valgt de følgende fordi jeg opplever bloggene deres for nære, lune og givende på flere og ulike måter.
Ellea
Randine
HildeG
TurboLotte
Anita
Lene
Den gode feen
Emmeline
lørdag 6. desember 2008
Amaryllisene mine
fredag 5. desember 2008
Skomakergata og magi
Jeg har kjøpt inn 24 episoder av "Jul i skomakergata", og vi ser nå en episode hver dag. I mitt hode er nemlig Skomakergata den beste. Det vil si, det var den beste. For det er en forunderlig opplevelse å se serien nå, 29 år etter at den første gang ble vist.
Den gang...
- Jeg elsket Jens Petrus' samtale med meg (tvseerne)
- Jeg elsket den koselige stemningen
- Jeg syntes Stinemor var supernydelig og fantastisk som kunne danse ballett
- Jeg elsket melodien til Jon Blund
- Tøflus var en liten skjønn rakker
- Alt var så koselig, bakeriet, postmannen etc.
- Og så de nydelige små barneskoene
- og de røde hjertene i vinduet
- og appelsinen
- og og og
Nå...
- Hvorfor blir barna kriblete og ufokuserte?
- Åja, de liker Tøflus
- Jon Blund også
- Og de røde hjertene i vinduet
- Men hvorfor blir de ikke fortryllet av Stinemors dansetrinn?
- Kanskje litt mye prating til barne-tv å være
- Hm, så tregt og rolig alt er
- Kulissene burde vært bedre, men det var jo 70-tallet
- Gode og kloke poeng
- Lun stemning
- Hvor er jentene?
Egentlig er det trist.
Det er som å lese en bok som en gang ga en vanvittig flott opplevelse på ny og oppdage at magien er vekke, eller iallefall redusert. Skomakergata har bleknet. Jeg kjenner litt til barnefølelsene mine den gang og de er deilige, men de blir i for stor grad forstyrret av "vokseninnblanding".
Og så er det trist at jentene ikke liker den så godt som jeg gjorde, men jeg kan forstå det. Tempoet i dag er høyere på alle måter, uttrykkene mer intense.
Og så er det en (nok en) bekreftelse på at min historie ikke er deres og heller aldri vil bli. Jeg blir ofte konfrontert med nettopp dette, nemlig. Jeg tror jo at mine drømmer og lengsler er deres drømmer og lengsler, og så er det ikke det. Mye av det som er viktig for meg, er ikke viktig for dem. Og på en god del områder er jeg sjeleglad for akkurat det, på andre synes jeg det er litt kjedelig eller trist.
Skomakergateprosjektet er derfor i sum litt trist. Jentene opplever ikke magien jeg opplevde. Så til tross for at jeg forstår grunnen til det i dag, så vil jeg ikke forstå eller akseptere at jeg forstår.
Om dere skjønner.
(Og slik har det vel vært i generasjoner...)
onsdag 3. desember 2008
Desember og julepynt
Da har vi allerede flydd inn i desember med baking, pynting og husbondens bursdag. GRATULERER MED DAGEN, kjære venn! (Husbonden konstaterer at han er inne i noen kjedelige år, (42, 43, 44 osv.) fordi det er ingenting ved dem... Haallllooooo?)
I dag ble han behørig feiret av sine små jenter. Det er fantastisk å se iveren deres. I morges kom de listende inn på soverommet, lett hviskende (hysj, vi må ikke snakke høyt for da våkner pappa) og småknisende. Både mamma og pappa lå våkne og gløttet skjult på dem. De hoppet opp i senga, sang happy birthday og leverte gaven med forventningsfulle øyne. De nærmest skalv av forventning, kunne ikke sitte stille og frydet seg da pappaen pakket opp de to cd-ene fra dem. Den største gaven var gleden deres.
Den kan ta fra en mor og far pusten.
Og derfor kan jeg ikke si meg enig i hans syn på alderen. Han er midt i det!
Ellers er julen på vei inn i heimen:
Kalenderen er på plass

Jentene får en pakke annenhver dag, og den dagen de ikke får pakke, får de forsyne seg av pepperkakekalenderen som henger i gangen (de forsyner seg nok litt innimellom også)

Englene mine

...og de nye lyshusene jeg bestilte på Boligfryd. Jeg er kjempefornøyd med dem.

Slike små ting som dette piffer opp ellers mørke dager.
Og jeg gleder meg masse til denne hippen (arctic white) springer ut:

Ha gode desemberkvelder.
I dag ble han behørig feiret av sine små jenter. Det er fantastisk å se iveren deres. I morges kom de listende inn på soverommet, lett hviskende (hysj, vi må ikke snakke høyt for da våkner pappa) og småknisende. Både mamma og pappa lå våkne og gløttet skjult på dem. De hoppet opp i senga, sang happy birthday og leverte gaven med forventningsfulle øyne. De nærmest skalv av forventning, kunne ikke sitte stille og frydet seg da pappaen pakket opp de to cd-ene fra dem. Den største gaven var gleden deres.
Den kan ta fra en mor og far pusten.
Og derfor kan jeg ikke si meg enig i hans syn på alderen. Han er midt i det!
Ellers er julen på vei inn i heimen:
Kalenderen er på plass
Jentene får en pakke annenhver dag, og den dagen de ikke får pakke, får de forsyne seg av pepperkakekalenderen som henger i gangen (de forsyner seg nok litt innimellom også)
Englene mine
...og de nye lyshusene jeg bestilte på Boligfryd. Jeg er kjempefornøyd med dem.
Slike små ting som dette piffer opp ellers mørke dager.
Og jeg gleder meg masse til denne hippen (arctic white) springer ut:
Ha gode desemberkvelder.
Abonner på:
Innlegg (Atom)