Mens vi venter på flom

I dag blåser det voldsomt her og vi har fått flomvarsel av kommunen vår. Dermed ble det en runde med kameraet i hagen før mye sannsynligvis faller sammen. Her kommer noen glimt, men dette første bildet ble tatt før vi dro vekk ei drøy uke, og det neste bildet er tatt etter at vi kom hjem. Kjekt med slike møter.

 

Jeg flyttet rett og slett denne blå stauden  (en slags veronica, kan det være det?) fra et bed hvor den ikke kom til sin rett og til denne pallekarmen i et ellers grunt og dårlig bed.

 

Det blåser godt i dag, veronicaen danser vilt.

 

Så har klematisen Warshawska Nike (om jeg husker rett) sprunget ut.

 

Den står sammen med en klatrerose, og de ser ut til å være gode venner.

 

Lenger inn i hagen, bak lekehytta til jentene blomstrer nå disse astilbene. Jeg synes den mørke er så fin i fargen at den kanskje bør få bedre hageplassering.

 

Vakker!

 

Og rett rundt hjørnet finner vi det som en gang skulle være jentenes egen hagekrok. Jeg satte ned en beskjeden hosta der for flere år siden, men den er slett ikke beskjeden lenger. I denne mørke og triste kroken koser den seg visst. Klematisen som omslynger den skal egentlig trekkes fram gjennom gjerdet for å komme på solsiden, men siden den frøs så godt ned i vinter har den styrt hele prosessen selv i vår.

 

På vei opp mot det øvre nivået i hagen finner vi bedet jeg kaller solskråningen. Der har det vært mye rart, men nå holder jeg på å rydde. Her er buksbom, beinved, astilber og så lurer jeg på om jeg skal ha et lite tre eller en større busk her for å få litt høyde.

 

Jeg har nettopp kjøpt dette eukalyptustreet eller -busken, og den skal visstnok være så herdig at den tåler 20 minusgrader. Den kan bli busk om en beskjærer rett eller den kan bli et tre på to meter. Kanskje denne skal få plass midt i solskråningen? Med noen lavendelplanter rundt?

 

 

Til sist kommer vi til det bedet jeg har røsket litt i i vår. Her har en yuccapalme fått dominere. Vi fikk for noen år siden vært vitne til vakker blomstring, men så ble det ikke noe mer. Den ble ganske stor. I vår fjernet vi den og vi fjernet en diger kuletistel. Og da dukket plutselig denne raketten opp, den har stått der lenge, men har ikke fått nok plass.

 

Men nå skal den få pleie og omsorg slik at den kan bli kraftigere til neste år. De er så artige disse rakettblomstene, synes jeg.

 

 

Jepp, det var det jeg hadde akkurat nå. Jeg kjenner et ønske om flere blomster i hagen, men da må hagelysten først komme tilbake for alvor. Tiden få vise.

 

Nå vil de neste timene imidlertid vise hvordan hagen overlever flommen som er meldt.

 

God hagehelg!

 

 

Hagens grøde

Jeg er nesten frekk når jeg kaller innlegget hagens grøde. For det er ikke så mye å hente i hagen i år. Det meste er grønne vekster, lite blomster, men altså noe som gir litt fra seg.

 

I dag er det rips.

 

 

De deiligste største ripsbær har blitt høstet av barnehender

(nokså frivillig etter lokking med vaniljesaus), renset, vasket og fordelt i like skåler

med deilig vaniljesaus på.

Man glemmer å ta bilde av slikt siden fristelsen er for stor.

"Litt surt", sier femåringen, men det blir rosa i vaniljesausen når jeg rører. Storesøster på åtte har allerede laget er rosarett, mens tiåringen velger voksenvarianten i år.

I mai kom femåringen hjem fra barnehagen med to små avskårne melkekartonger med jord og merkelappene "erteblomst" og "agurk" på. Spennende, tenkte vi. Sammen har vi vannet og gjødslet, plantet om (vel det var hun ikke med på) og stelt.

Og så har vi forundret oss over hvor rare disse erteblomstene var. Femåringen måtte til sist akseptere at dette nok ikke var erteblomster. Men hun insisterte på at det var agurk. Det ga hun seg ikke på overhodet. "Det er agurk, mamma, jeg vet det helt sikkert. Det var agurk på bildet."

 

Og da vi nettopp kom hjem fra ferie, hadde det dukket opp noe på plantene hennes.

 

 

Ikke eksakt agurk, men hun visste hva hun snakket om. Squash!

Og som de plantene vokser. Jeg har aldri sådd squash før, så her er det bare å prøve seg fram. Kanskje de skal bindes opp?

Til sist kan jeg vel bare drømme om at disse olivenkartene blir ferdige før sesongen er over...

 



Men hvem har sagt at å drømme ikke er lov?

I morgen skal jeg ut i hagen igjen. Det var rett og slett litt kjekt.

 

Jeg plukker visne blomster en fin sommerdag

Jeg tror nesten ikke det kan bli mer sommer enn når jeg kan sitte på en benk i hagen og plukke visne blomster i en time mens jeg hører på barnas lek i hagen.

 

 

Langsomt går det, for vi har tid. Masse tid.

 

Og så er det mange blomster som blir sløve i varmen,

som tappes for saft og kraft i de skjøre bladene.

 

Jeg tror nesten dette må være den ultimate sommerfølelsen.

 

Og når brownieskaka sender sin sjokoladeduft ut gjennom kjøkkenvinduet til meg,

så kjenner jeg at nå er det sommer. Nå står det stille.

 

 

 

God sommer! 

Sommer og bursdag

Prinsesseminst blir fem år i sommer. Bursdagen er feiret med barnehagevenner på ukas mest varme og solfylte dag.

 

 

 

En drøm!

  

 

Gode venner, fint vær, kaker og is og kveldssol fra den nye uteplassen i hagen.

 

 

Ser du prinsessekrona under her?

 

 

Den måtte vike for lek og fart, gjester og nysgjerrighet.

 

Rart hva sol og hage kan tilføre...

En sommerdag venter på meg

For en dag å våkne til. Hagen inviterer meg på besøk i dag, og jeg skal sannelig gjeste den.

 

 

Den trenger litt hjelp, har den sagt. Det er så mange hybelkaniner der, og den makter ikke rengjøringen selv, så i dag skal jeg være snill og hjelpe til.

 

 

Uteliv - endelig

Foreløpig sommer banket plutselig på døra på søndag. Vi skulle ha selskap og hadde fokusert mest på det. Da dagen opprant og vi fant ut at det ikke bare var bursdagsgjester som ville komme, men at solen også ville avlegge oss et besøk, måtte vi brårydde i utestua vår.

 Og det var kjekt, kan du tro. Plastteppe på gulvet og plaststoler fra Ikea ble hentet fram, kabeltrommel ble bord og noen planter flyttet inn. Plutselig kom den etterlengtede sommeren til oss (eller mer presist: våren).

 

Og siden søndag har det vært to strålende dager her med god temperatur og sol. Morgendagen blir visst enda bedre.

 

Utestua vår bygde vi i fjor. Dette området var en skyggefullt mørk krok der vi stablet det vi ikke visste hvor skulle stå. Vi fikk satt opp vegg og tak og satt inn et vindu i den store mørke leveggen vi hadde (for å slippe solen til). Dette nye ble så malt hvitt. Og vips - en liten sommerstue hadde kommet til.
 

 

 

Den er ikke stor, omtrent 9 kvm, men akkurat passe. Der skal vi i sommer spise mat, ligge på benken og slappe av, sitte og høre sommerregnet som hører til på vestlandet, ja i det hele tatt nyte utelivet.

 

 

Vi har ikke dør til denne utestua, så rommet fungerer ikke drivhuseffektivt. Dermed må disse olivenkartene på oliventreet jeg kjøpte på Ikea bare nytes som pynt. Det er vel for kaldt til at de kan modnes.

 

 

Men gode solide planter som stemorsblomster blomstrer naturligvis.

 

 

Så nå har vi klargjort, både for Vår og Sommer. De er hjertelig velkomne.

Perler i lys

I et raskt øyeblikk på vei ut i ettermiddag slo lyset i denne skjønnheten mot meg.

Perleblomstene står på en skyggefull trapp mot nord, men i dag skinte solen gjennom huset og ut på trappa gjennom vinduer fra vest. Altså et sjeldent syn hos oss. Det måtte avfotograferes for lysets skyld.

 

Og det gjorde jo ingenting at blomstene akkurat nå står i full prakt heller.

 

Kom mai du skjønne milde!

 

Ny giv

Ja, jeg satser på en ny giv her i hagebloggen min. Det kan være det ikke går som planlagt, men jeg ser at de innleggene jeg har skrevet her gjennom årene, gir meg så gode minner at jeg virkelig har lyst å dokumentere flere slike gode øyeblikk. Tiden flyr avgårde, men blogginga her bremser den litt. Jeg blir mer opptatt av de små øyeblikkene, så derfor prøver jeg meg igjen.

I dag hadde jeg min første sitte-ute-dag. Til tross for et par kuldegrader, varmet sola i dag solkroken min. Og dermed var det vel bare å kaste seg rundt. Varmt skinn, god kaffe, noen druer og et avslappende blad.

En liten vitamininnsprøytning i februar. Gid vi får mange slike.

Tørst?

I så fall kan jeg anbefale denne safta her. God tørstedrikke på varme sommerdager.

Ja, nå er den ferdig, safta jeg har laget av svarthyllen 'Black Lace'. Det gikk som smurt det; samme oppskrift som til vanlig hylleblomstsaft, så godt som samme smak.

Men fargeforskjell er det jo, så dette blir på en måte noe nytt. Og det er alltid kjekt med noe nytt.

Noen andre fargeklatter fra hagen akkurat nå:

Ikke så mye som i vår, men noe.  

Ja, og så kan jeg jo til slutt legge inn en anbefaling om å safte blomster fra 'Black Lace' også. Tror ikke du vil angre.

God uke!

Saft suse

Snart er den klar - hylleblomstsaften av Black Lace-busken. En dag til i kjøleskapet, så er den ferdig.

Jeg er jo veldig spent på smaken av denne siden jeg ikke har laget saft av disse blomstene før.

Men en ting er sikkert, og det er at den kommer til å få en annen farge enn vanlig hylleblomstsaft. Denne blir mer rosa.

Og det skulle jo passe særdeles godt i et hus med høy rosafaktor, ikke sant?

Og når sukkermengden er som dette, så skal vel saften falle i smak i mange ganer.
(Ja, minus svigerfars da. Han har nok bare bestemt seg for at hylleblomstsaft ikke smaker godt, til tross for disse sukkermengdene. Men han har ennå ikke smakt den rosa varianten... Og en bestefar til tre små rosa jenter har jo sine forpliktelser, ikke sant?)

Ja ja, vi får se.