torsdag 30. oktober 2008

Halloween - sukk


Tja, så var det Halloween igjen. Fordømte Halloween! Drittbæsj, som jentene sier om noe de ikke liker!

Da blir det kjør med 60 barn på døra som de andre årene, falske "å dere er så artige"-smil (man vil jo være hyggelig og barna(/foreldrene) har virkelig gått inn for å gjøre det skikkelig) og to små jenter som står bak beina mine i døråpningen med litt skrekkblandet fryd og misunner alle som får så masse snop.

I år har Halloween blitt et tema hele to dager før selve dagen, for femåringen (seks år i januar) var så bekymret her i går over Halloween at hun gråt da hun skulle legge seg.
Saken: Hennes to beste venninner skal gå rundt på dører og samle snop (sammen med hele barnegjengen fra feltet), og de vil dermed få mer snop enn henne fordi hun ikke vil gå. (Hun er den mer forsiktige typen.)
Mammas reaksjon: Dette er bra, jenta mi. Du trenger aaabsolutt ikke gå Halloween. Mamma synes ikke noe om tiggingen, frekkheten og utakknemligheten noen av dagens barn viser. Jeg forteller henne en historie fra tiden før hun ble født og mamma og pappa ikke hadde barn. En Halloween (vi visste vel ikke at det var Halloween en gang, heller ikke hva det gikk i) var vi ikke hjemme, og kom hjem til ei dør med en knust egg på. Vi ble sjokkert den gang, og det blir også femåringen når jeg forteller det. Hun synes det var fryktelig. Jeg spør henne hva hun synes vi skal gjøre i forhold til alle barna som kommer på døra fredag, og hun svarer at vi nok må gi dem litt snop slik at de ikke kaster egg. Trusselsituasjonen er reell, og hun bøyer ukomplisert av. Jeg støtter forslaget, og vi fortsetter som de andre årene. Man vil jo ikke bli upopulær.

Vi kjører alternativt opplegg og inviterer et vennepar med barn, lager heksefest hos oss og kjøper inn masse snop. Hun stråler av fryd. Hun skal også få snop, men ikke gjennom knask eller knep-måten. Barna forblir i heimen og koser seg der, plager ikke andre.
Så, er man da dobbelmoralsk? Vet ikke jeg. Jeg vil ikke virke negativ overfor andres valg, men heller ikke oppfordre mine egne barn til noe jeg tar avstand fra.

Jeg sier til husbonden at Halloween nok er kommet for å bli, men han er ikke like sikker. Som avismann opplever han nemlig mer økt motstand mot Halloween fra år til år. Flere tipstelefoner om alternative opplegg og flere meldinger om folk som skyr tradisjonen. Vi kan jo håpe.

I mellomtiden må nok heksedrakter og snop kjøpes inn også her.
Men vi skal ikke plage andre...

mandag 27. oktober 2008

ABC og kyr


I dag printet jeg ut dette bildet (av GUNILLA HOLM PLATOU) , laminerte det og hengte det opp på femåringens rom uten å nevne noe.
Hun kommer hjem fra barnehagen, leker litt i stua og går så på rommet sitt. Etter en stund kommer hun til meg med bildet og spør hvorfor det henger på rommet hennes. Jeg spør henne hva det er, hun sier det er bokstavene og at det igrunnen er et fint bilde med fine farger.
- Ja, kan vi ikke lese gjennom dem, sier jeg.
Hun leser en etter en; A - B - C - og helt til siste bokstav Å. Jeg spør henne om det er noe spesielt her.
- Ja, det er en ku. Hvorfor er det en ku midt i alle bokstavene, mamma?
- Jo, den står jo der som bokstaven Q skal være, sier jeg mens jeg smiler godt og venter på latteren hennes.
- Men hvorfor heter en bokstav ku, spør hun grav alvorlig. Hvorfor kan den ikke hete hest eller gris?
...
Hva svarer en da?
Og på andre spørsmål som:
  • Hvorfor synger vi at en bussjåfør er en mann med godt humør når damer også kjører buss?
  • Hvorfor sier vi Kongeparken og ikke Dronningparken?
  • Hvorfor heter jul og hjul det samme?
  • Hvorfor vet ikke en treåring hva en hemmlighet er?
På denne måten (bl.a.) er barna her i heimen våre kyr. De piffer opp alle dagene som kommer og går, ja, de som utgjør selve livet.

søndag 26. oktober 2008

Det høstregner


Bak dette vinduet sitter jeg og kikker ut. Jeg kikker ut på regnværet. Det er så vått. Så kjempevått. Jeg er like forundret hver høst over at dreneringssystem og vannrør makter å ta unna de enorme mengdene vann himmelen skjenker jorden på denne tiden. Ære være rørsystemene.


Her er sommerstolen min i regn. Dråpene fester seg til den, renner langs trådene før de drypper videre ned mot bakken. Av og til har jeg anledning til å sitte og følge vanndråpene på ferden. De er så avslappede og sindige i bevegelsene sine. Ingen spente muskler der i gården. De bare drypper helt fritt nedover og ender i det store sluket til slutt. Ingen sørger over det. Slik er det bare.



Vått minne.

Nå går jeg og tar meg en kopp te og nyter innetilværelsen. Den er slett ikke så verst.
Vi har det godt som kan sitte inne i varme og tørre hjem og bare nyte kontrastene.

lørdag 25. oktober 2008

Hyl fra treåring

Hvor høy tone kan en treåring få til?
I dag fikk jeg servert en skyhøy tone som skar seg inn gjennom ørene og angrep hjernen min. Jeg hadde øresus i en time etterpå. Gosh!


(Jeg skal forresten strikke denne kjolen til lillejenta vår på 3 mnd. til jul, tror jeg. Men jeg sliter litt med engelsk oppskrift da...)

Løker på vent - o motivasjon

O du salige motivasjon!
Hvor er du?

Jeg har ennå noen løker liggende på vent... Kommer meg aldri ut, og nå blåser høststormene godt, så nå er det enda kjipere.

- tulipanløkene Angelique og Queen of Night samt noen blå liljelignende greier og noen hvite narsisser.

Jeg skulle absolutt hatt noen spark bak slik at jeg får gjort det før det blir for seint.

Det er kanskje teit å spraye round up på ugress nå...?

tirsdag 21. oktober 2008

Etisk handel

Vi har en flott butikk i Stavanger som heter FairPlay. På en tur innom der i dag kjøpte jeg denne kjolen til femåringen.
Jeg syntes den var flott, og etisk handel på toppen forsterker akkurat det. Det er kvinner i Ghana som har sydd den, og gjennom organisasjonen Global Mamas får de en mer rettferdig pris for produktene sine og dermed en mer anstendig lønn for det arbeidet de gjør. Kvinner som er med i organisasjonen tjener over ti ganger minimumslønnen i Ghana. *Applaus*
Til tross for gode hensikter bak etisk handel må ikke produktprisene bli for høye, synes jeg. Da jeg var innom Kaffehuset og skulle kjøpe spesialkaffe til et selskap jeg skulle ha, så jeg at 250 gram kaffe kostet ca 50 kroner mens 250 gram kaffe basert på etisk handel kostet 200 kroner. Det blir for min lommebok i tyngste laget. For meg virker det da imot sin hensikt i og med at jeg velger å ikke kjøpe produktet. Jeg er veldig med på å betale noe ekstra for slike produkter, men en firedobling av pris er i drøyeste laget. På den måten blir ikke etisk handel et reelt alternativ til "vanlig" handel. Til vanlig kjøper jeg kaffe på den lokale butikken hjemme. Der koster 250 gram i underkant av 20 kroner. Når jeg så skal ha ekstra god kvalitet, spanderer jeg det dobbelte. Men for å gjøre en etisk handel, må jeg altså 8-doble beløpet jeg vanligvis bruker på kaffe. Det blir voldsomme greier.
Kjolen til femåringen er imidlertid ikke i den kategorien. Den kostet 340 kroner, og det synes jeg er rimelig for en tosidig kjole, god kvalitet på stoffet og etisk handel. Nesten slik at jeg tenker det er for billig. Men jeg hadde ikke kjøpt den om prisen var skyhøy, så da så.
(For ordens skyld informerer jeg om at finnes masse Fair Trade-produkter som er av mer normal pris, og de bør vi kanskje i større grad kjøpe.)
. . .
Da jeg søkte på Fair Trade etter å ha kommet hjem med kjolen, så jeg at det av alle ting var Fair Trade-uker nå fra 20. oktober til 2. november.

Den annsame - dikt

Dette diktet leser jeg innimellom. Jeg synes det er en tankevekker, og så er de to siste verselinjene virkelig gode!

Den annsame

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter,
dei ansar han aldri på.

Mangt har han rekkje over.

Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav

og spør: Kva har livet gjeve
og kvar er det vorte av?


Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.

Jan-Magnus Bruheim
fra "Mennesket og tida"

mandag 20. oktober 2008

Vi har hatt barnedåp

Da har vi også hatt barnedåp for minstejenta vår på tre måneder. En hyggelig, hektisk dag med god mat og 24 kjekke gjester.

Her er det dekkede bordet med en av de hjemmelagede oppsatsene:




Den er laget av rosa roser og lyserosa nelliker fra Mega og tilbehør fra hagen som eføy, beinved og svarthyll (sambucus nigra 'black lace'). Den siste ga oppsatsen et dramatisk uttrykk som jeg likte.


Og ei lita jente måtte jo finne sin plass i blomstene. Måtte minstejentas liv bli mye dans på roser!



Femåringen hadde laget bordkort, og vi hadde presset høstblader fra en viftelønn, parykkbusk og alunrot ('plum pudding') som vi pyntet bord og tallerken med. Litt fargekræsj med de rosa blomstene, men siden høsten og barna er så fargerike valgte vi det slik.


Blomstene som ble til overs puttet jeg i min sølvkopp som jeg fikk til min dåp:

Jeg laget to kaker for anledningen, valnøttkake med krem og friske bær



og en sjokoladekake med nifst fett og sukkerinnhold...


Og så var det gode bidrag fra svigermor og mor.

Dåpsbarnet sov seg gjennom dagen, og det ble sagt at barn som sover seg gjennom dåpsdagen i dåpskjolen, blir meget snille og rolige barn.
Det lover godt!

mandag 13. oktober 2008

Plakater til heimen

Jeg kunne tenke meg noen plakater i heimen...


Denne ville jeg hatt sentralt plassert slik at vi og gjester kunne stoppet opp og dvelt ved øyeblikket. Kanskje det ikke finnes roser nær plakaten (noe det heller ikke gjør hos meg, for jeg har bare en liten New Dawn plassert i et hjørne i hagen), men det å stoppe opp og lete etter en duft eller etter noe vakkert (som for eksempel kjærlighet) må være målet. Kanskje en plassering på do ville gitt den et humoristisk preg samtidig som plakaten ber deg tenke.
Denne kunne jeg strengt tatt hatt ved siden av senga, men siden husbonden aldri har kommet med en kopp kaffe til meg på senga, ville det bare være en påminnelse om at jeg aldri får servert frokost på senga. Men det skal sies at han finner masse kaffe til meg andre steder i huset. En deilig kopp med litt skummet melk oppi er blitt en definitiv favoritt. Mmmm. Kjenner kaffelukt allerede, men må nok vente til i morgen. Kanskje det blir en kopp på senga da? Hm, hvem vet?

Og denne måtte jeg hatt i entréen som en evig påminnelse hvorenn jeg og mine skal gå om å:
reduce, reuse, recycle.


Denne må jeg ha, både med tanke på symbolikken, fargene og luftigheten! Den heter Shadow hands og viser to hender som i skyggen viser en fri fugl. Mennesket kan fly fritt som fuglen i drømmene. Selv er jeg ganske bundet til hverdagslivets realiteter og er fornøyd med det, men å bli minnet om at en kan drømme seg vekk, fly avgårde eller rett og slett se at en kan skape noe vakkert selv er jo ikke å forakte. Plassering: på kjøkkenet, tror jeg, ved spisebordet der.

Og så er det denne som jeg har bestilt og fått i posten i dag. Den skal henge på veggen i trappa hvor en kan se den oven- og nedenfra, samt fra inngangsdøra. Om ting er hektiske, behold roen og vær tålmodig!
Et must på kjøkkenet!
Plakatene fra Keep Calm Gallery
.
.
.
Og til sist et hjertesukk! Denne skulle jeg hatt tjue av!
Fra Departica på Etsy