Det er definitivt skiftende vær for tida. I går møtte vi på skikkelige snøbyger da vi var ute og kjørte. Vi måtte ha vindusviskerne på fullt. Da vi kom hjem fra kjøreturen, skinte solen fra blå himmel. Ungene lærer seg iallefall at været i april er uforutsigbart.
For å få litt hage innendørs, hentet jeg inn noen plommetrekvister her en dag og satte i en vase. Og i dag smilte disse søte små blomstene til meg.
Men det er jo ute det store skjer. Hver dag vokser det i hagen, og dagen i dag har alle jentene her tilbrakt ute i hagen. Pappa er på hyttetur mens vi koser oss hjemme.
Her ser du restene fra Cephalaria giganteaen fra i fjor (hva heter den egentlig på hverdagsspråket?). Gedigne stammer som altså kommer av de små uskyldige bladene som nå titter opp innimellom. Denne skal flyttes i år.
Og så er det peonene da, det ser ut til at de strekker seg noen cm hver dag. Også her står de blant fjorårets rester. De er så fulle av liv, disse spirene.
Og fulle av liv ser det sannelig ut at syrinene mine også er. I hagen står det gamle treet vårt og kommer stadig med rotskudd. Jeg gravde opp et par for noen år siden, og de tilbyr stadig nye vekster. Jeg skiller fra og planlegger videre bruk. En skal stammes opp (kanskje ikke veldig smart med rotekte syrin, men men), noen andre skal få plass ved sommerhuset vårt. Og kanskje vi planter noen flere her hjemme.
Så har jeg kjøpt meg noen spanske margeritter som jeg plantet i dag. Håper ikke det er for tidlig... Usikker der, men så fryktelig utålmodig, vet du.
Men best av alt i hagen vår, er at formen er på plass (har vært mange år med graving og kav), lekehytta til jentene er klar for sesongen og de har inntatt hyttekroken sin. Inni hytta lager de salat av plantene mine (jeg kan bare ikke nekte dem gleden, selv om det røsker litt i meg når femåringen trør oppi bedet og river blader av... ja, jeg vil ikke vite det). Så sitter de ute sammen med vennen sine og koser seg med vårens første ispinne. Jeg kan sitte i kroken helt til venstre i bildet og holde på med mitt mens jeg har et lite øye med dem, spesielt minstemor.
Det er pur glede, det.
Så håper vi på fint vær i morgen også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar