Tja, så var det Halloween igjen. Fordømte Halloween! Drittbæsj, som jentene sier om noe de ikke liker!
Da blir det kjør med 60 barn på døra som de andre årene, falske "å dere er så artige"-smil (man vil jo være hyggelig og barna(/foreldrene) har virkelig gått inn for å gjøre det skikkelig) og to små jenter som står bak beina mine i døråpningen med litt skrekkblandet fryd og misunner alle som får så masse snop.
I år har Halloween blitt et tema hele to dager før selve dagen, for femåringen (seks år i januar) var så bekymret her i går over Halloween at hun gråt da hun skulle legge seg.
Saken: Hennes to beste venninner skal gå rundt på dører og samle snop (sammen med hele barnegjengen fra feltet), og de vil dermed få mer snop enn henne fordi hun ikke vil gå. (Hun er den mer forsiktige typen.)
Mammas reaksjon: Dette er bra, jenta mi. Du trenger aaabsolutt ikke gå Halloween. Mamma synes ikke noe om tiggingen, frekkheten og utakknemligheten noen av dagens barn viser. Jeg forteller henne en historie fra tiden før hun ble født og mamma og pappa ikke hadde barn. En Halloween (vi visste vel ikke at det var Halloween en gang, heller ikke hva det gikk i) var vi ikke hjemme, og kom hjem til ei dør med en knust egg på. Vi ble sjokkert den gang, og det blir også femåringen når jeg forteller det. Hun synes det var fryktelig. Jeg spør henne hva hun synes vi skal gjøre i forhold til alle barna som kommer på døra fredag, og hun svarer at vi nok må gi dem litt snop slik at de ikke kaster egg. Trusselsituasjonen er reell, og hun bøyer ukomplisert av. Jeg støtter forslaget, og vi fortsetter som de andre årene. Man vil jo ikke bli upopulær.
Vi kjører alternativt opplegg og inviterer et vennepar med barn, lager heksefest hos oss og kjøper inn masse snop. Hun stråler av fryd. Hun skal også få snop, men ikke gjennom knask eller knep-måten. Barna forblir i heimen og koser seg der, plager ikke andre.
Så, er man da dobbelmoralsk? Vet ikke jeg. Jeg vil ikke virke negativ overfor andres valg, men heller ikke oppfordre mine egne barn til noe jeg tar avstand fra.
Jeg sier til husbonden at Halloween nok er kommet for å bli, men han er ikke like sikker. Som avismann opplever han nemlig mer økt motstand mot Halloween fra år til år. Flere tipstelefoner om alternative opplegg og flere meldinger om folk som skyr tradisjonen. Vi kan jo håpe.
I mellomtiden må nok heksedrakter og snop kjøpes inn også her.
Men vi skal ikke plage andre...
Da blir det kjør med 60 barn på døra som de andre årene, falske "å dere er så artige"-smil (man vil jo være hyggelig og barna(/foreldrene) har virkelig gått inn for å gjøre det skikkelig) og to små jenter som står bak beina mine i døråpningen med litt skrekkblandet fryd og misunner alle som får så masse snop.
I år har Halloween blitt et tema hele to dager før selve dagen, for femåringen (seks år i januar) var så bekymret her i går over Halloween at hun gråt da hun skulle legge seg.
Saken: Hennes to beste venninner skal gå rundt på dører og samle snop (sammen med hele barnegjengen fra feltet), og de vil dermed få mer snop enn henne fordi hun ikke vil gå. (Hun er den mer forsiktige typen.)
Mammas reaksjon: Dette er bra, jenta mi. Du trenger aaabsolutt ikke gå Halloween. Mamma synes ikke noe om tiggingen, frekkheten og utakknemligheten noen av dagens barn viser. Jeg forteller henne en historie fra tiden før hun ble født og mamma og pappa ikke hadde barn. En Halloween (vi visste vel ikke at det var Halloween en gang, heller ikke hva det gikk i) var vi ikke hjemme, og kom hjem til ei dør med en knust egg på. Vi ble sjokkert den gang, og det blir også femåringen når jeg forteller det. Hun synes det var fryktelig. Jeg spør henne hva hun synes vi skal gjøre i forhold til alle barna som kommer på døra fredag, og hun svarer at vi nok må gi dem litt snop slik at de ikke kaster egg. Trusselsituasjonen er reell, og hun bøyer ukomplisert av. Jeg støtter forslaget, og vi fortsetter som de andre årene. Man vil jo ikke bli upopulær.
Vi kjører alternativt opplegg og inviterer et vennepar med barn, lager heksefest hos oss og kjøper inn masse snop. Hun stråler av fryd. Hun skal også få snop, men ikke gjennom knask eller knep-måten. Barna forblir i heimen og koser seg der, plager ikke andre.
Så, er man da dobbelmoralsk? Vet ikke jeg. Jeg vil ikke virke negativ overfor andres valg, men heller ikke oppfordre mine egne barn til noe jeg tar avstand fra.
Jeg sier til husbonden at Halloween nok er kommet for å bli, men han er ikke like sikker. Som avismann opplever han nemlig mer økt motstand mot Halloween fra år til år. Flere tipstelefoner om alternative opplegg og flere meldinger om folk som skyr tradisjonen. Vi kan jo håpe.
I mellomtiden må nok heksedrakter og snop kjøpes inn også her.
Men vi skal ikke plage andre...
