solhatter: rudbeckia - echinacea

Jeg er ikke en samler av bestemte planteslekter, men jeg kjenner etterhvert en liten dragning mot Echinacea-rudbeckia-solhattslekten. Det kjekke er at de blomstrer litt sent, august-september. De kan tas inn i vaser og de står lenge. Dessuten blir det flotte tuer som viser igjen i hagen.

Det finnes mye vakkert innenfor slekten, og jeg har dette beskjedne, men fornøyelige utvalget:

• Echinacea purpurea 'Doubledecker'
• Echinacea purpurea 'Razmatazz'
• Echinacea purpurea
• Echinacea 'Coconut lime'
• Rudbeckia 'Green wizard'
• Rudbeckia 'White swan'

Bilder av mine solhatter, (noen bilder er lånt fra nettet):

'Coconut lime'

'Razmatazz' (søsteren til Coconut lime!) - bilde lånt herfra.

'Doubledecker' - førsteårs blomstring. Derfor har ikke "andre etasjen" kommet skikkelig. Den skal vel omtrent bli slik:

Bilde lånt herfra.

Vet ikke hvilken type purpursolhatt dette er, men det er "den vanlige".

'White swan'

'Green wizard' - nettbilde lånt herfra.

---

Og så skulle jeg gjerne hatt:

Echinacea 'Green envy':

Den er jo bare en drøm.

Istur

Fy søren for et deilig vær!

I dag har fireåringen, minstefrøken på ni mnd. og jeg vært på istur. Hun går langt, fireåringen, når hun skal få is. For det simpelthen elsker hun. Kreeeemis, sier hun med vann i munnen.

Så vi dro på tur, opp noen bakker og ned noen bakker, over trafikkerte veier og inn i natur. Målet var noen minutters stillhet med hver vår is på en fortauskant.

Og slik ble det.

Værskifte

Været skifter, det kan en saktens si. Det som begynte som en vakker sommerdag med åpne altandører og blafrende lette gardiner, har endt i et godt regnvær med den vakre grønne frodigheten som følger med.

I formiddag var jeg og fireåringen (som er hjemme fra barnehagen) ute og plantet litt, lukte litt og flyttet noen belegningssteiner til en mer skjult plass. "Du mamma kan bære mange, men jeg er jo barn, så jeg må kun bære en". Nikkende bekreftelse fra meg.

Nå er det møblering og ommøblering det går i. Og spørsmål om blomstringsperiode og plassering er de som teller. Vi har jobbet med fontenebedet.



Der kom noen veronicaer i jord, en tue ble delt, ugress fjernet. Slike dager når en ikke har andre planer er fantastiske. Og så er det så koselig med selskap fra en liten fireåring som elsker å herme, som krever å få små hagehansker, aller helst grønne som mammaens, som vil drikke vann av samme farge som mammaens glass, som koser seg med miniatyrutgaver av det meste. Det er deilig å kunne gripe dagen på den måten. Jeg må nyte det så lenge jeg kan.

Fireåringen blir fire år nå til helgen. Og for et par uker siden tenkte jeg å prøve å få fram noen syrinblomster fra syrintreet til å ha på bordet den dagen. Forsøket var mislykket. Alle kvistene er så godt som visne, men en liten knopp har kjempet seg fram...





Laber farge i forhold til den mørke lillafargen den opprinnelig skulle ha, men dog. Den vil ikke bli mer enn dette, og får dermed æren av en forevigelse. Snart blir den til jord. Jeg får finne annen pynt til helgen.

Regnværet er veldig velkomment. Hagen trengte det nå.
Ha en god frodig ettermiddag/kveld!

Hva heter denne pelargoniaen?

Jeg har aldri hatt en pelargonia før, men har lyst å prøve i år. Det er så mange bloggere som frister med disse.

Så her er min første, innkjøpt på Europris til 39 kroner. Det er en hengepelargonia. Mer står det ikke om den. Men jeg er veldig nysgjerrig på hva den heter...

Kanskje du kan hjelpe?

I morgen står nok en dag for tur. Tenk på all den tiden som kommer... (ikke sant, Ellea?!).

Det er meldt både 15 og 19 grader her i morgen, så det lover godt.

Hvor høy er din reise-IQ?

Har du sjekket din reise-IQ?
Det har vi her hjemme. Ganske gøy! Synes vi var flinke også, jeg.

Prøv her!

Det spirer og gror

Det er et fantastisk vær i dag. Masse sol og god varme. Og det lokker enhver ut i hagen her hjemme. Alle er glade og livet er herlig. Hage salver.

Jeg har satset på blomstring i hagen fra mars til november, så nå skal vi se om det har slått til. Men det er langt å gå enda, for jeg er ikke så god på sammenplantninger. Det blir utfordringen de neste årene, tenker jeg, å få til harmoni og fine overganger.

I høst satte jeg ned løker til denne lille kombinasjonen under, og den kan jeg konstatere at jeg var heldig med. Blomstene blomstrer samtidig og de står godt sammen. De er plassert i fontenebedet, som jeg prøver å la være i hvitt, lys gult og blått. Foreløpig er det ikke vann i fontenen, den er nemlig ikke ferdig. Det blir den ikke i år heller. Vi prioriterer fremdeles andre ting foran den.

Etter at disse er avblomstret skal pampasgraset jeg fikk av ei venninne i fjor forhåpentligvis overta plassen ved fontenen.

Og i solskråninga vokser det stadig.

I år venter jeg spent på hvordan tulipanene Angelique og Queen og Night skal ta seg ut. Her er Angeliquene i knopp, mange knopper på en løk. Spennende.

Det blir flere oppdateringer på bedene mine etterhvert. Og så skal jeg snart presentere noen før og etterbilder av hagen vår. Det er nemlig stas for oss å se på dem nå. Vi har fått formen på hagen ferdig, så nå er det bare pynting og kos.

Ha en nydelig dag i de vakre hagene deres alle sammen! Håper alle har en dose av det gode været.

Pallekarm og drivbenk

Pallekarmene nå står klare til å fylles med jord og vekster. Jeg har tre stykker, men er noe usikker på om jeg skal ha alle tre i høyden eller 2+1. Kunne godt tenke meg å ha en med jordbær, men synes én karm blir så lav.



Og på en surferunde fant jeg denne drivbenken som passer helt perfekt oppi. Den selges på Clas Ohlson til 398 kr.



Men den bygger 40 cm i høyden, så det kan jo bli en høy kasse da. Men god for rygger som slår seg vrange innimellom, som min.

Så nå må jeg bare planlegge hva jeg skal ha oppi. Jeg trenger litt plass til gulerøttene som står i melkekartonger. Så må jeg jo ha litt timian, ruccola, gressløk og persille. Og da var det vel kanskje ikke mer plass igjen... (må kanskje ta en ny ringerunde og høre om det er mulig å få flere karmer). Ja ja, vi får nå prøve ut dette i år og se hvor bitt vi blir av basillen.

En ting jeg forresten lurer på, kan den stå i stekende sol? Dette er den mest solfylte og lune plassen jeg har og like ved det som blir kjøkkenbenken min med utslagsvask, så det er jo praktisk sånn.

rips og albinoer

Jeg skrev i et innlegg for litt siden at blomstrende rips var flott på denne tiden av året. Jeg har ikke forandret mening. Jeg er rett og slett vilt begeistret for dem. Jeg fikk ny ladning med kvister fra Ryfylke i går for jeg ville prøve å få røtter på grenene på samme måte som jeg gjør med sommerfuglbusken.



Her er både stiklingene og de vakre blomstene. De gjør så mye ut av seg synes jeg, og det er jo ikke så mye annet som blomstrer i denne fargen på denne tiden.

I hagen blir disse tulipanene det nærmeste. I dag åpnet de seg mot solen.



Her står forresten stiklingene fra hvit, blå og rødlilla sommerfuglbusk. Jeg har aldri brukt pose over disse, men fått røtter på dem hvert år likevel. Kanskje de er ekstra villige?



Perleblomstene jeg satte løker til i høst kommer så fint nå. Hagen får stadig mer farge.

Og narsissene.

Men det er nå en ting jeg er litt mer opptatt av i dag enn dette, og det handler om disse (jeg husker jo ikke navnet på dem nå...). Saken er nemlig den at jeg har oppdaget...

denne iblant de andre:

Jeg lurer rett og slett på hva som kan ha skjedd. Finnes det albinoblomster?

Uten pc...

Min pc er til oppgradering og jeg er derfor for det meste offline. Jeg låner en pc innimellom, men ingenting er det samme som min egen. Det er rart å tenke på hvor personlig en pc egentlig blir. Man kjenner programvaren godt, vet hvor alt er og har masse lagret der. Nå er jeg altså på fremmed grunn. Men men. Jeg kjenner jo nettsidene godt da, he he.

En liten oppdatering på hagen:
- Bonden har i dag grunnet tre pallekarmer jeg fikk mast til meg hos en lokal bedrift for to år siden. I år prøver vi oss forsiktig på grønnsaker og krydder. Spennende. Jeg gleder meg.
- Jeg har fått ut drivhuset, pottet om nicotianiaene og plassert dem der.
- Plantet irisene i fontenebedet.
- Klippet plenkanter langs Storesør, terrassen vår. (Vi synes det er så kjekt å navngi hagesteder. Nytt av året er Plommeplassen, en treplatting ved plommetreet.)

Og så må jeg gjødsle klematisene mine, tror de trenger litt kugjødselkompost nå.
Og så må jeg finne fram stativet som min Miss Bateman skal klatre i. Den står i potte og har kommet med masse nye skudd nå.
Og så må jeg kanskje så noe jeg kan ha i pallekarmene her...

Lurer litt på om jeg vil ha elefantgress, mischantus (hvis det er det den heter). De er så tøffe.
.
(Bildet er lånt her, og personen er for meg ukjent.)

Første plenklipp

Årets første plenklipp utført i dag!
Gjødselen for et par uker siden satte fart i sakene.

Sommerfuglbuskstiklinger satt, hvite, lys blå og lilla (egentlig royal red).
Opprenskning i potter og kar.
Kaffe i solkroken etterpå mens barn lekte på trampoline.
Pottet om tomatplantene jeg har sådd. Bladene dufter allerede deilig tomat og jeg får barndomsminner fra naboens tomatdrivhus.
Pusset vinduer inne (hage gir inspirasjon til så mangt).

Jepp, vi er der vi skal være nå.

En hage

Det er noe med gamle hager. Det ligger så mye historie i dem, så mye levd, så mye skjult. I en slik hage kan jeg bare være en betrakter. Jeg har ikke levd med denne hagen, har ikke følt med den som andre har. Men desto mer interessant er det å høre om både hagen og de som har levd i den. Den kommer så mye mer nær da, og hver enkelt plante og blomst blir større enn seg selv.

Slike hager har store mengder av påskeliljer. De dukker opp på uante steder. Noen har en gang satt løkene med kjærlig hånd. Visste de at nye generasjoner skulle oppleve glede ved dem, ønske å plukke dem inn, helst alle sammen? At barn skulle fryde seg ved synet av de vakre fargene, det vakre underet som plutselig dukker opp fra intet? For en gave å gi videre!

I hager kan generasjoner møtes.

De kan nyte den samme skjønnheten.

For den ekte skjønnheten er ikke forgjengelig. Den lever seg gjennom generasjon etter generasjon. Minner. Ekthet. Liv.

Dette gamle treet (jeg vet ikke alder), en hengebjørk, troner som øverstesjef i denne praktfulle naturperlen vi er så heldige å få bade i når vi er på besøk i Ryfylke.

Jeg prøvde i går å fange vinden...

Bjørka vaier majestetisk, avbalansert, rolig, lite affisert. Den står stødig.

Ei elv rammer inn hagen.

Gamle epletrær gir seg ikke. De kommer igjen år etter år og gir generøst av seg selv.

Og ved inngangspartiet smiler en noe yngre julerose og ønsker velkommen.

Stedet bades i sol. Og det viser igjen. Ryfylke er bare en liten tur med ferge herfra, men ligger likevel godt foran i blomstring og bladsprett.

Her er en blomstrende rips. Det har jeg aldri hørt om før...

Den er jo absolutt ingenting å forakte. Selv om svigermor sier at den ikke er noe senere i sesongen, er den et syn nå når vi er aller mest hungrige.

Litt av ryfylkehagen måtte bli med oss hjem etterpå.

De blir aldri like fine utenfor sitt naturlige element, men de letter et lengselsfullt hagehjerte.

Hagearbeid i dag:

I dag var det deilig vær. Og dermed ble jeg lokket ut. Der fikk jeg klippet ned sommerfuglbusken. Regner med at det ikke kommer frost mer nå. Tar sjansen på at det går bra. Så må jeg sette stiklinger i jord på lørdag.

Så luket jeg massevis av ugress. Har visst fått to nye typer, de er overalt i hagen. Heldigvis er de forholdsvis lette å luke. Verre er det med løvetannen. Allerde nå har den lange seige og dype røtter. Jeg dro opp en ny av året med 40 cm lang rot... halloooo!

Og så raket og ryddet jeg i barkebedet. Under rhododendronen trives kattene svært godt, dessverre. Derfor la jeg masse kvister der i håp om å forstyrre litt. Har også møllkuler der, men de ser ikke ut til å skremme vekk kattene i nevneverdig grad. Vi må få slutt på toalettvirksomheten til nabolagets katter her i hagen. Vet ikke hva neste skritt kan bli. Pepper skal virke, men den forsvinner vel fort med regn?

Så dro seksåringen og jeg ut en tur, og på vei hjem måtte vi (jeg) innom et hagesenter bare for å se, for å føle sesongen. Der kjøpte jeg tre nye stauder:

1. Iris sibirica 'Heavenly Blue'
2. Veronica longifolia 'Blauriesin'
3. Alcea rosea 'Alba' (stokkrose)

De to første skal plasseres i fontenebedet og stokkrosen har jeg ikke bestemt ennå. Den bør jo få en plass hvor den kan støttes opp. Det får bli enten ved leveggen eller ved lekehytta, tenker jeg.

Husbonden har hentet hjem et par murbøtter med kompostjord som skal legges ut neste uke. Så vi er nå så smått i gang da.

påske-olje-plast

I dag har vi vært på påskeverksted på Oljemuseet her i byen. Og påskeverksted på et oljemuseum må nødvendigvis innbefatte et oljerelatert produkt, denne gang plastposen.
Med utgangspunkt i plastposen skulle så påskepynten formes.



Slett ikke verst! Her er familien Plast på påsketur. Herr Grønn, en litt sliten pappa, en vinkende mor Fru Høne og lille Frøken Kylling som er så spent på hva som skjuler seg i egget.

Vi var på skattejakt og lette etter påskeegg med tilhørende bokstaver. Vi lette og vi lette, inni dykkerklokker, i boretårn, i helikopter, kinosal, utstillingsrom etc. Rebusen klarte vi til slutt, og det ble diplom og premie på de små.

Det er rart å besøke oljemuseet vårt fordi det konkretiserer så tydelig den næringen vi alle her hører om fra vi er små, men ikke kjenner så godt til likevel. Det er så mye teknologi og presisjon og alt mulig, at man ikke kan annet enn å bli mektig imponert. Det å lete etter olje illustreres blant annet med at man står på toppen av et 64 etasjers bygg og så prøver å stikke et sugerør ned i ei brusflaske som står på bakken nedenfor.

Ja, jeg synes dette er fasinerende, og jeg kjenner også en følelse av stolthet når jeg betrakter virksomheten i all enkelhet på dette museet.

Og så mange produkter som utvinnes av olje da...
Ja ja.



Vi avslutter med å si God Påske fra Familien Plast i dag.

Soldager i hagen

Nydelig vær i et par dager nå har virkelig fått fram vårfølelsene. For jentene framkalte de til og med sommerfornemmelser. De hadde nemlig sterke ønsker om tynne klær og badebasseng... Jeg husker så godt fra egen barndom at min mor hele tiden sa det var for kaldt. Sommeren tok så lang tid for meg da. Luften var skarp, bading kunne ikke skje før etter St. Hans, men til 17. mai kunne vi gå i lettere klær. Det syntes jeg imidlertid var for kaldt. Det er nesten alltid kaldt og surt på nasjonaldagen.

Men det er disse tidlige vårdagene som understreker lengselen mot vår (for voksne) og mot sommer (for barna). Uansett, vi har forholdt oss til det nydelige været og nytt det som best vi har kunnet.

Det betyr at årets første grilling er unnagjort. Litt brent, men en må jo jobbe grillteknikken inn for sesongen.

Nydelig vær betyr også observasjonesturer i hagen. Der blomstrer nå krokus, påskeliljer og omsider julerosen. Jeg trodde den var for syk, men den har kjempet seg fram.

Skuddene på sambucus nigra 'Black Lace' finner veien ut.

Vårlyngen blomstrer og gir farge til hagen, men bildet her yter ingen rettferdighet.

Dette bedet ble laget i fjor. Det trenger litt omorganisering i år, men det må gå seg til etterhvert. Jeg er spent på hvordan det blir. Oversikt over plantene er her.

Og vårdager i hagen innebærer naturligvis også å sitte ute og kose seg med radio og strikk supplert av lyden av barnefryd og -fart.

Nå har jeg gått igang med en sommerkjole av gammelt mønster til lillemor.

Og inne spirer sannelig tomatene...

Deilig liv overalt!