Værskifte

Været skifter, det kan en saktens si. Det som begynte som en vakker sommerdag med åpne altandører og blafrende lette gardiner, har endt i et godt regnvær med den vakre grønne frodigheten som følger med.

I formiddag var jeg og fireåringen (som er hjemme fra barnehagen) ute og plantet litt, lukte litt og flyttet noen belegningssteiner til en mer skjult plass. "Du mamma kan bære mange, men jeg er jo barn, så jeg må kun bære en". Nikkende bekreftelse fra meg.

Nå er det møblering og ommøblering det går i. Og spørsmål om blomstringsperiode og plassering er de som teller. Vi har jobbet med fontenebedet.



Der kom noen veronicaer i jord, en tue ble delt, ugress fjernet. Slike dager når en ikke har andre planer er fantastiske. Og så er det så koselig med selskap fra en liten fireåring som elsker å herme, som krever å få små hagehansker, aller helst grønne som mammaens, som vil drikke vann av samme farge som mammaens glass, som koser seg med miniatyrutgaver av det meste. Det er deilig å kunne gripe dagen på den måten. Jeg må nyte det så lenge jeg kan.

Fireåringen blir fire år nå til helgen. Og for et par uker siden tenkte jeg å prøve å få fram noen syrinblomster fra syrintreet til å ha på bordet den dagen. Forsøket var mislykket. Alle kvistene er så godt som visne, men en liten knopp har kjempet seg fram...





Laber farge i forhold til den mørke lillafargen den opprinnelig skulle ha, men dog. Den vil ikke bli mer enn dette, og får dermed æren av en forevigelse. Snart blir den til jord. Jeg får finne annen pynt til helgen.

Regnværet er veldig velkomment. Hagen trengte det nå.
Ha en god frodig ettermiddag/kveld!