Omsider i jord

Her har omsider godsakene (løkene) kommet på plass. De ligger nå på vent til våren, og jeg gleder meg!

Stakkar, det tok sin tid, kan en si. Jeg har ikke hatt motivasjon til å gjøre en siste innsats i hagen før i dag. Og i dag var rette dagen: strålende sol, fin temperatur og lørdag.


En liten rest av parykkbusken koste seg i sola.

Og sannelig var det ikke en roseknopp også, New Dawn.

Jeg kjenner at jeg begynner å glede meg til våren. Da skal jeg få luket og frisert hagen min godt. Nå er det meste litt "langt"; plenen vaier i vinden, bladene er store og søvnige, de flyr nok med vinden de nærmeste dagene. Og så er det så bløtt. Det er bløtt til tross for sol og vind. Det er vel det en kan kalle rett vestlandsklima.

En venninne av meg som har kommet tilflyttende fra østlandet, er forundret over at det aldri tørker opp her på vinterhalvåret.
"Det er så vått her, som om alt råtner og mugner" (eller mygler, som vi sier her).
Jeg har aldri sett på det på den måten, men hun har rett. Jeg har studert hagen min med dette for øyet noen ukers tid, og det er sannelig vått på de tørreste dager også. Det er vel bare asfalt i sol som tørker.

I fjor vinter overtøk grønske det meste. Jeg har aldri før høytrykkspylt de store steinene i hagen, men jeg gjorde det i vår (naboene tenkte sikkert sitt...). Men steinene var grønne og gushne. Min mor kunne ikke forstå hva jeg hadde gjort i hagen, for den så så annerledes ut, sa hun før hun visste noe mer. Jeg hadde fått lyse steiner igjen, og disse framhevet plantene på en annen måte. Håper ikke grønska legger seg like tett denne vinteren.

Ellers er det deilig gå tur om dagene, jeg og minstejenta i vogna.
Det er mye pent å se på.






Inni denne hagen var det så vakkert, men jeg måtte gjemme meg litt bak trærne før jeg våget å ta fram kameraet. En liten smakebit, om enn ikke med det beste perspektivet.

Og i morges bakte jeg sjokoladekaker til svigerfar. Det er farsdag i morgen.

Med andre ord - en god dag.

Ha en god dag dere også.