Vel optimistisk?

Disse fem kyllingene er kjøpt inn til heimen for påskens skyld. Er de ikke søte?

De henger nå sammen med noen egg på greinene som jentene kom hjem med fra barnehagen til fastelaven. Greinene er tørre, sprø og spinkle, men duger.

Jeg har lenge ønsket meg trollhassel til å henge slikt pyntefjaseri på, enten det er til jul eller påske. Og i går kom ei venninne med ei diger grein levert på døra. Tusen takk!

Jeg har alltid likt trollhassel godt, men kun greinene. Jeg synes ikke bladene på den er noe spesielt, ei heller prydverdien sommerstid. Men den er da uhyre interessant på vinterhalvåret.

Jeg er kanskje vel optimistisk når jeg nå har puttet hovedgreina i vann med håp om at den skal rote seg...

Tenker noen ler høyt nå... he he.

Snittet burde sikkert vært skrått, og kanskje jeg burde ha fjernet noe bark også?

Disse små her har kanskje bedre utsikter?

Uansett hvordan det måtte gå, kyllingene henger fremdeles i fastelavensriset. Jeg syntes visst de passet best der.

Og trollhasselgreinene står i en vase i stua, uten pynt. De var så dekorative i seg selv.

Neste år, kanskje?

Ressursen

Det er helg.
Tre prinsesser sover søtt i sengene sine nå, en storesøster deler timer med meg her på kvelden, bonden er på jobb, og min mor sikkert i seng etter en lang dag hos meg. Jeg har fått hjelp til å foreta en grundig omorganisering av det rommet vi kaller ressursen. Og det er jeg veldig glad for. Noen ting er tunge å ta fatt på alene.

Ressursen er et godt rom å ha. Der har vi alt. Og ingenting. Der setter vi alt, og finner det sjelden igjen. Der leker barna. Ressursen er et lite skattekammer for dem. Der lukker vi døra når vi ikke orker å forholde oss til kaos.

Men innimellom klarer jeg ikke mer. Da må vi renske opp. Ungene synes det er fantastisk. De finner nemlig tapte leker, kontorting, skruer, knapper, servietter, puter, fat, dukker, julepynt, påskekyllinger, strømper, dukkevogner, ja alt det som bare svever rundt i et hjem med barn.

Og nå er det nesten gjennomført. Vi har pause til i morgen. Nå er det kveldsstund.
Og da må jeg har brusen min i stetteglass. Litt stas skal man gjøre på fredagskvelden!

Hva ser du?

Jeg hadde i min ungdom sommerjobb på et sykehjem. Minnene er mange og vakre fra den tiden og de gamle likeså. Jeg fikk utlevert et dikt da jeg var der, og som ung jente uten for mange refleksjoner om gamle og alderdom, var dette fint å lese og ta til meg. Jeg mener å huske at det hadde blitt funnet i en eldre dames nattbordskuff et eller annet sted.
Jeg har aldri glemt diktet. Men jeg hadde mistet det.
Så kom jeg over det her en dag, og ble så glad. Her er det:

Hva ser du søster….

Hva ser du søster i din stue?
En gammel, sur og besværlig frue,
usikker på hånden og fjern i blikket,
litt griset og rotet hvor hun har ligget.
Hun snakker høyt, men hun hører deg ikke,
hun sikler og hoster, har snue og hikke.
Hun takker deg ikke for alt det du gjør,
men klager og syter, har dårlig humør.

Er det hva du tenker? Er det hva du ser?
Lukk øynene opp og SE - der er mer!
Nå skal jeg fortelle deg hvem jeg er,
den gamle damen som ligger her.

Jeg er pike på 10 i et lykkelig hjem
med foreldre og søsken - jeg elsker dem!
Jeg er ungmø på 16 med hjerte som banker
av håp og drøm og romantiske tanker.
Jeg er brud på 20 med blussende kinn.
Jeg er mor med små barn, jeg bygger et hjem,
mot alt som er vondt vil jeg verne dem.
Og barna vokser med gråt og med latter.
Så blir de store, og så er vi atter
to voksne alene og nyter freden
og trøster hverandre og deler gleden
når vi blir femti og barnebarn kommer
og bringer uro og latter hver sommer.
Så dør min mann, jeg blir ensom med sorgen
og sitter alene fra kveld til morgen,
for barna har egne barn med hjem
det er så mye som opptar dem.

Borte er alle de gode år,
de trygge, glade og vante kår.
Nå plukker alderen fjærene av meg.
Min styrke, mitt mot, blir snart tatt fra meg.
Ryggen blir bøyd og synet svikter -
jeg har ikke krefter til dagens plikter.
Mitt hjerte er tungt og håret grått.
Med hørselen skranter det også smått.
Men inne bak skrøpeligheten finnes
det ennå så meget vakkert og minnes;
barndom, ungdom, sorger og gleder,
samliv, mennesker, tider og steder.
Når alderdomsbyrdene tynger meg ned
så synger allikevel minnene med.

Men det som er aller mest tungt å bære
er det at EVIG kan INGENTING være!

Hva ser du søster?
- En tung og senil og trett gammel skrott?
- Nei. Prøv en gang til!
Se bedre etter - alt som du kan finne;
et barn, en brud, en mor, en kvinne!
Se meg som sitter der innerst inne!
Det er MEG du må prøve å se - og finne!

Forsøk på påskeverksted

Det nærmer seg påske, og i går fikk jeg det for meg at vi skulle lage påskepynt.

Vel, det endte med at jentene lekte med noe ferdiglaget fordi eggene vi hadde igjen knuste, pappa var svimmel etter eggeblåsing, og mamma hadde forberedt dette for dårlig (les: ikke forberedt i det hele tatt). Når det ikke var egg, var det heller ikke noe annet å lage...

Men gult var det iallefall!

Syrintreet mitt

Det eldgamle syrintreet mitt som nærmer seg 40 år, er vakkert i blomst på våren. Og blomstringen er i mai. Jeg gleder meg!

Når våren kommer tidlig, blomstrer det til 17. mai, ellers spretter de nydelige mørke lillafargede blomstene ut i ukene etter nasjonaldagen.

Det gamle treet har stammer så skjøre og krokete at en får følelsen av at de brekker hvert øyeblikk. Dette skyldes at treet har fått vokse uten å ha sett eller kjent et knivblad. Ingen beskjæring i hele sin oppvekst. Dermed har flere rotskudd fått vokse som de ville, og treet er derfor flerstammet.

Det er et høyt tre, mange meter. Og jeg når aldri opp til toppen av det. Den kan vi imidlertid beundre på avstand.

For noen år siden, måtte likevel treet kjenne knivblad skjære gjennom stammene sine. Noen var så skrøpelige at de kunne plukkes fra hverandre. Og dermed kom det en ny ladning med rotskudd. Disse får også vokse opp, for jeg vil fortette treet nede. Nedenunder kan dere se de spede nye greinene. Kanskje de en dag utgjør hele treet i forynget utgave.

I mellomtiden koser snartfireåringen her seg i treet. Hun har funnet seg et lite tenkesete som hun målbevisst søker mot når hun pusler alene rundt i hagen med bøtta si. Det er godt å ha en plass for seg selv.

Jeg skulle også gjerne hatt en slik plass for meg selv, et tenkesete høyt oppe i et tre. Det skulle gitt perspektiv på tilværelsen, dere.

Blomstrende orkidé

Jeg har noen orkidéer som blomstrer igjen med jevne mellomrom. Og det er kjekt når de vakre blomstene springer ut med sin vidunderlige skjønnhet. For blomstene er rene kunstverkene.

Her en dag fant jeg kun denne stilken igjen på den blomstrende orkidéen min. Alle blomstene var fjernet. Og det var naturligvis snartfireåringen i huset som hadde plukket vakre blomster til mamma...

Det er ikke alltid lett å smile av denslags, men gjort er gjort, og vi må alltid forholde oss til den gjeldende situasjonen. Å tenke slik hjelper godt på.

Derfor måtte vi naturligvis gjøre det beste ut av det. Og dermed ble det å ta fram en kaffekopp og la skjønnhetene få bade i vann i den.

Det er ikke alltid så mye som skal til.

Og ute dukker snart flere skjønnheter opp i mange hager. Vi kan bare glede oss mens vi venter.

Her skinner sola og jeg har nytt en kaffekopp ute sammen med radio og aviser.

Ha en riktig god vårdag, alle sammen.

Tips: blogg en hagekalender

En idé til hagebloggere kanskje?

Jeg laget i fjor en oversikt over hva som må gjøres i hagen i de ulike månedene. Disse 12 innleggene fikk etiketten hagekalender. Innholdet i mine innlegg er foreløpig relativt tynt, men det skal komme mer for hvert år, tenker jeg. Og det skal ikke bli mer enn de tolv innleggene.

Poenget er at jeg nå kan gå inn på hagekalenderen min og få opp årets tolv måneder, skrive hva jeg gjør og lese hva jeg har gjort tidligere. På den måten kan jeg bli en bedre hager!

For meg kan dette fungere, kanskje for en og annen annen også... Hvem vet?

Det kan jo være interessant å lese andres - hva de gjør de ulike månedene osv. Hagebladene har jo slike oversikter, men denne blir personlig.

Nord, sør øst, vest, hva er best?

Jeg er litt opptatt av hvor sola er og hvordan den påvirker rommene og uteplassene våre. Her er en liten oversikt.

ØST
Vi har kjøkken og stue vendt mot øst. Ingen uteplasser. Men hagen er østvendt.

• Fordeler: Morgensol inn i stua, varmer den tidlig opp. Morgensol inn på kjøkken, man blir mer våken og får den deilige morgenstunden i sol inn på kjøkkenbenken. En kaffekopp, sol og mysende øyne er en fantasisk oppvekker. Man slipper å se de skitne vinduene badet i sollys så lenge, og støvdottene på gulvet kommer ikke så godt fram. Sola kommer i hagen fra morgenen av. Deilige formiddager på sommeren med massevis av sol.
• Ulemper: Sola forsvinner fra rommet raskt. Det kan "forkorte dagen" noe ettersom sola så tidlig forsvinner. Lyset blir da mer grått. Skulle gjerne hatt vestvendt stue. Skulle absolutt hatt mer sol i hagen å etterrmiddagene, plenen får fort skygge.

SØR
Vi har stue og hovedterrasse vendt mot sør.

• Fordeler: Sola varer noe lenger i stua, men forsvinner i firetida på ettermiddagen. De samme fordelene som over. På terrassen har vi sol fra tidlig morgen til ettermiddag. Når vi har fri får vi dermed laaange soldager.
• Ulemper: Kveldssola eksisterer ikke, og de skjønne kveldstimene med det varme lyset ser vi dessverre ikke. Terrassen har ikke sol etter fire-fem-tida. Sukk. Det er det aller dummeste. Tenk å få sitte med sol ut i de sene timer. Drøm!

VEST
Vi har flere rom mot vest, men skygge fra andre hus hindrer sola i å komme til. Ingen uteplasser. Uteområde med singel mot vest pga. manglende sol.

• Fordeler: vinduene ser alltid rene ut, støvet i rommene viser nesten ikke. Vi slipper markiser og gardiner som skal holde den stekende sola ute. Passende temperaturer i stua midt på sommeren. Vi stekes ikke.
• Ulemper: Lyset! Og varmen fra sola på vår og høst.

NORD
Vi har inngangsparti og garasje mot nord. + en liten altan med noen stoler og bord.

• Fordeler: Plantene ute på trappa tørker ikke så fort inn. Den manglende sola gjør ingenting her. På altanen er det sol et stykke ut poå kvelden, så vi kan sitte der og roe dagen ned. Men da må det være vindstille.
• Ulemper: Det blåser en del.

KONKLUSJON

Jeg trives godt slik vi har det, men skulle så gjerne hatt en vestvendt terrasse og utsikt. Jeg har ikke mulighet for å nyte den røde sola og himmelen på kveldene. Skulle gitt en del for å fått det.

Men så har vi laget noen uteplasser rundt omkring slik at det nesten alltid er litt sol til oss. Det er jeg glad for.

Hvordan er det hos dere andre da?

Sommerikea

Så er Ikea her med sine sommervarer. Det er tidlig å tenke på dette på denne tiden, men erfaringsmessig flyr disse varene ut av varehuset så snart de har kommet inn. Dermed må man være på offensiven.
Sommerikeaen finner du her. Og hvis du kikker på insirasjonssidene, finner du mye lekkert.

I år skal jeg iallefall ha det hvite brettet her. Det kan jeg ha potter med grønne kryddeplanter i stående på benken min ute. Det grønne vil bli så lekkert mot det hvite. Det finnes også hvite krydderpotter.

Og disse planteposene var søte. De kan en ha lauv i, planter (legger bare lecakuler i bunnen) etc. Kanskje jeg skal sette syrinen min i en slik. Den er jo bitteliten ennå.

Og et slikt hvitt nett ville vært deilig. Det er 150 cm i diameter og hadde vært koselig over et bord. Da hadde vi hatt et lite "spiserom" ute. Men jeg har ikke bord som passer da, he he.

På et av inspirasjonsbildene fant jeg et gjerde jeg vil ha, så dermed blir det noe snekring på husbonden denne sesongen også. Men dette prosjektet er lite i forhold til hva han er vant til. Han må jo ha litt å gjøre for å ikke få abstinenser etter år med digre prosjekt.

Tidligere år har vi jobbet med "gulv" og "vegger" i hagen, så møbleringen (hekker og store busker). Denne sesongen er det pynten og kosen som har hovedvekt. Det skal bli blomster og farger og tepper og duker, og ikke så mye mer enn det.

Tror jeg.

Hage, her kommer vi

Jeg nyter fremdeles buketten jeg fikk for ei uke siden. Nå har jeg fjernet tulipanene i den for de strekker seg fra alt det andre og visner fortere. Men det er fremdeles mye vakkert i den.


Og så fikk jeg også roser

ja, jeg hadde bursdag. Jeg får normalt ikke massevis av blomster. Men desto kjekkere er det når de kommer.

---

Og så har jeg den glede av å si at jeg nå er i gang!

I dag har jeg nemlig vært ute i hagen og fått rensket opp. Ja, hele familien var faktisk i aksjon. Iallefall de fire eldste, for lillemor hvilte. Bonden høytrykkspylte trapper og plattinger, fireåringen gikk og jublet over at hun fant diamantsteiner overalt og seksåringen og jeg luket i noen bed. Det var en del overvintret ugress som vi omsider fikk vekk. Jeg måtte lære opp seksåringen til jakt på det mest hissige ugresset, for hun er en iherig jeger når hun får det for seg. I fjor var hun på sneglejakt. Det håper jeg hun vil i år også. Hun får da en krone pr. snegle. Vel verdt pengene, vil jeg si.

Så, etter endt økt hører jeg bare fra sidelinja:

- Og så kan dette være vasken.

Hun har en finger nede i en av alliumspirene og vasker den.

Min første tanke er nei, ikke rør, men jeg tar meg i det.

Istedet henter jeg kameraet og foreviger den flotte vasken.

Planteterminologi borte...

Nå føles det som om alt har gått i glemmeboka.
Jeg husker nesten ikke et eneste plantenavn. Og i fjor hadde jeg ganske god kontroll på det. Er det rett og slett slik at slike terminologier må holdes vedlike hele tiden? At et halvt års pause visker ut alt?

Det ser nemlig ut til at min hagepause denne vinteren har slettet alle filene. Og det betyr vel at jeg må finne nye og lagre dem da... For eksempel vil jeg gjerne ha et søylekirsebærtre. Hva heter det? Noe med s?

Jeg håper det ligger en liten backup et sted, slik at det er nok med en en kjapp oppfriskning.

hosta, bosta
laminum aureum,
agaphantus og allium
den var ikke dum
og beinved og ovnsved
hva synes du om det
rudbeckia og gressløk
black lace og en liten spøk
nei dette var ikke gøy
her er for mye støy!


sukk


Men i fjor laget jeg i det minste omtrentlige planteoversikter over det jeg har i bedene mine. Takk og pris for det.

En blomsterbukett

Når man får en blomsterbukett på døra, løftes dagen. Her om dagen kom et bud med en bukett til meg.


Slike buketter har så kort levetid, så man må nyte dem heftig når de er der.


Det er fint å gå inn i buketten og avbilde deler av den, synes jeg.


Jeg ser buketten på en helt annen måte da.

Våren er naturlig tilstede i buketter på denne tiden.

Tusen takk!

Ut på tur

Tåka lettet utover dagen i dag, og dermed ble turen med lillemor en nydelig opplevelse. Jeg skulle ønske jeg var så flink til å fotografere at jeg kunne fange opp stemningen, men det er jeg ikke. Bildene her er så mye blekere enn opplevelsen. Og de mangler stillheten en lytter til ute på et slikt sted. Men det får så være.


I kommunen min har de laget et kunstig vann i et myrområde. Og det er en stor opplevelse å gå der.


Det er akkurat passe med mennesker som bruke perlen. Dermed blir det ikke køgåing, som en kan oppleve rundt andre vann i omegnen. Her opplever en stillheten alene. Og stillheten er bare avbrutt av naturen selv.


Noen plask i vannet forårsaket av vinger og landinger.

De nydelige bevegelsene til ender i vann kan ta pusten fra en.

Det er ikke uten grunn at vi alltid fasineres av ender i parker.

Og om et par måneder spretter disse rhododendronene ut. De er et syn.

Og så går naturen sin gang...

Og jeg går videre på min tur.

Etter denne sjeleåpnende strekningen, beveger jeg meg inn i mindre sjarmerende omgivelser. Der råder de store bygningene, asfalten, bilene, lydene, butikkene, reklamene.

Det er også vår virkelighet.

Hva er tåke?

På morgenkvisten da jentene var i ferd med å ta ut for å gå i barnehagen, utbrøt snartfireåringen:

- Se, det er masse røyk ute.

Nei, det er bare tåke, sier jeg.

- Men hva er det da?

Og så lurer jeg på hvordan man forklarer hva tåke er. Tankene mine svirrer innom fuktighet, men dette vet jeg ikke hvordan jeg skal gripe an. (Egentlig vet jeg heller ikke hva det er som skjer når tåka legger seg.)

- Det er en sky som har dalt ned til oss, utbryter husbonden.

Begge jentene ble meget fornøyde, og jeg satt tilbake med et smil om munnen.

Påskepyntprosjekt

Så er det snart påske. Og jeg har påskeprosjektet klart.

I år skal jeg prøve meg på å tove en hane og en høne. Disse to stod uimotståelige i butikken på Gjestal spinneri, så jeg måtte bare ta dem med hjem.

Og dermed skal jeg om en liten stund begynne ullbehandling. Myk og deilig ull skal toves og bli fast. Og det er grønnsåpen som gjør susen.

Denne lille hulløsningen var fenomenal. Ideen fra Gjestal. Da dynker jeg bare ullen forsiktig med såpevann gjennom de små hullene i korken.

Og så skal jeg stikke (tror det heter det) noe ull i denne skumgummien. Den vil da toves og jeg skal forme nebb og hanekam.

Spennende å se om jeg får det til.

Jeg er meget usikker på toving, nemlig.

Extra Fine Merinoull - strikk (igjen)

Jeg har blitt så begeistret for godt garn etter å ha lest meg gjennom mange hobby- og strikkeblogger. Og her en dag kom jeg over dette fantastisk myke merinoullgarnet fra Drops.


Det kjennes som bomull, men er altså ull. En drøm av et garn.

Og dermed måtte jeg bare ha det med meg. De hadde bare et rosa nøste igjen, og dermed supplerte jeg med lilla.

Ettersom luedilla rir meg, så ble det ny lue.

Det gikk fort. Først en vrangbord med pinne 3,5, deretter snurremønster i pinne nr 5.

Ei saggelue, som jeg gjorde litt midre saggete ved å sy opp vrangborden. Det finnes ikke saggefaktor her i heimen.

Og så avsluttet jeg med en liten knute.

Seksåringen ble fornøyd. Og da ble jeg det også.