Seksåringen er ganske fornærmet. Hun har vært hos venninna og fått plukket snøklokker i hagen deres. (Selv har jeg bare fem små klosterklokkeløker i hagen som hun IKKE får ta). Der hadde hun sagt til venninnemora at hun ville plante snøklokkene i et bed hjemme. Det er antakelig da hun har fått beskjed om at de må ha røtter (eller løker) hvis de skal gro et annet sted. Og jeg tror seksåringen min føler seg ganske hagekyndig i forhold til venninnene sine, så dette passet ikke lillefrøkna.
Jeg kan ikke annet enn beklage at jeg ikke har fortalt henne dette. Jeg har rett og slett ikke kommet på det.
Jeg får blomster av henne likevel.
Hun er herlig sånn. Godheten selv.
Ikke alle snøklokkene får anledning til å titte ut av koppen, men det er omsorgen for plantene som er det viktigste her. Alle måtte få vann når de stakkarene ikke hadde røtter. Da kunne de leve en stund til. Og en dyp kopp rommer masse vann.
Snøklokker er nydelige.
Disse i koppen helt i særklasse!
4 kommentarer:
Med eller uten rot, så var dem kjempe fine og veldig vårlige. Herlig!!
Aledeles nydelige var de, og så har seksåringen lært noe i dag:-)
Nydelige blomster! Det er jo kjempefint at datteren din er hagekyndig, for det kommer hun helt sikkert til å ha glede av senere! :-)
Om ikke kyndig, så på vei. HUn har en hemmelighet som hun egentlig ikke klarer å holde for seg selv. Hun holder nemlig på å lage et eget bed bak lekehytta, men jeg får ikke se det. Så en spire kan i det minste se ut til å være på vei. Og kjekt er det.
Legg inn en kommentar