Stille aften

Det har regnet masse i dag. Alt er så gjennomtrukket av væte at det nesten kan virke råttent. Men det er det ikke. Tvert imot. Det er vakkert. For når det er vått, blir fargene så ekte og flotte. Et kamera kan ikke gi dem rettferdighet.

I kveld tok jeg med mine tannpussende døtre ut. Avbrøt rett og slett tannpussen og leggeprosessen. De var ikledd nattkjoler, støvler og regnkåpe. Litt forundret kan jeg også tenke at de var. Komme ut seint på kvelden fordi mamma ville de skulle lukte og merke stillheten ute, høre fuglene.



Jeg simpelthen kunne ikke la være å dele et aldeles nydelig øyeblikk med dem. Hagen var balsam, stemningen inderlig, og stillheten kun avbrutt av fuglesang.



Så i kveld ble de med ut. Der gikk de rolig gjennom hagen med forhåpentligvis skjerpede sanser. Ungene er så vante med mye støy og bråk, men denne roen gjorde dem andektige.



Alt blir så rent med regn.



Så klart og vakkert.

Og syrinene gir fornøyelse til luktesansen.

Det er stille i kveld. Nå sover de små søtt i sengene sine.

Og hvis opplevelsen var behagelig, er ingenting bedre!