Tomatene mine

Jeg er førstegangssåer av tomatfrø i år. Jeg simpelthen elsker tomater. Og i min barndom var jeg så heldig å ha rik tilgang på min mors morbrors tomatdrivhus. De som kjenner til det, vet hvilken skatt det er.

Det var et nokså rotete inngangsparti i dette drivhuset når jeg tenker etter i dag, men for et skattekammer for ei jente i småskolealder. Der var gamle vekter med blylodd i ulike gram. Jeg fikk et raskt forhold til tyngdemål av den grunn. Jeg lekte mye butikk der inne. Blant esker, verktøy, benker, potter, kar og hønsekakling. I naborommet levde nemlig hønene som la egg vi hentet. Der var også haugevis av tomme potter, og vi fikk alltid lov til å ta noen grønne plastbeger med riller og plukke med oss de små tomatene. De var liksom ikke salgbare. Dette var før cherrytomatenes inntog, vel å merke. Plastbegerne ble puttet i brune papirposer når vi skulle ta de med hjem.

Jeg kunne vandre langs tomatplantene inne i drivhuset, på planker som var lagt to og to, en for hver fot. Og så kunne jeg kikke opp på de høye plantene, følge ei tomats fargeforandring, oppleve gleden med å få plukke ei og annen stor tomat, og ikke minst kjenne drivhusvarmen og LUKTA!

Lukta, ja. Den kan jeg aldri glemme.

Jeg hadde forresten glemt den, eller rettere sagt ikke ofret den en tanke, helt til jeg nå for første gang valgte å prøve meg på tomater.


(6 april -09)

For det som skjedde var at jeg tok på et tomatblad og luktet på fingrene etterpå. Da kjente jeg hele barndommen i drivhuset velle opp i meg. Jeg ble nostalgisk. Og litt vemodig. For tomatdrivhuset er i dag revet og erstattet med et tett byggefelt. Åkeren rundt, hesjene, St.Hans-bålet vi bygde opp gjennom et år, alt er vekke. Men minnene er der. Når en gir seg tid og anledning til å ta dem fram.

Tomatduften ga meg den anledningen.

Og plantene vokser. Ja visst gjør de det. De står inne i stua mi, for jeg har ikke drivhus. De står i et stort sørvendt vindu og har det antakelig helt fortreffelig. Der er det varmt og lyst. Og jeg har vært flink til å vanne og gjødsle dem.



Denne typen (Totem F.1) skal bli 40-50 cm høye busker med små tomater. Jeg har åtte planter som skal få tomater i august-september. Det var nå litt seint synes jeg, men men.

I dag oppdaget jeg at de blomstrer. Hipp hurra. Det blir tomater på oss her i heimen.


Jeg aner ikke hvor lang tid det tar fra nå, men når den lykkelige dag kommer der vi skal innta våre første hjemmeproduserte tomater, skal jeg ofre min mors morbror Peder, eller vår egen bare PEDER, et lass med varme tanker.